Disputas: Anette Edvardsen

Cand.scient Anette Edvardsen ved Naturhistorisk museum vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Vascular plants in modern agricultural landscapes of SE Norway: Spatial distribution and temporal dynamics

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Vigdis Vandvik, Universitetet i Bergen, Institutt for biologi
Senior Research Fellow Jaan Liira, Institute of Ecology and Earth Sciences, University of Tartu
Professor Brita Stedje, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Elen Roaldset

Veileder:  Rune Halvorsen, Ann Norderhaug og Knut Rydgren

Sammendrag

Artssammensetningen av karplanter viser gjerne stor variasjon både over tid og på romlig skala. Anette Edvardsen har studert den romlige fordelingen av arter i det moderne kulturlandskapet ved bl.a. å analysere detaljerte data fra 16 intensivt drevne 1-km2 ruter i Sørøst-Norge, i tillegg til å sammenlikne disse funnene med mer tradisjonelt drevne kulturlandskap på Vestlandet. Ulike mål på artsmangfold har blitt vurdert. Skog, veikanter og beitemark er viktig for diversiteten i tradisjonelle så vel som moderne kulturlandskap, mens landskapselementer som er sterkere knyttet til dyrka mark, f.eks. åkerholmer og randsoner viser seg å inneholde færre sjeldne, rødlistede og/eller unike arter. Disse artsforekomstene kan forklares av graden av intensivering i landbruket i tillegg til gjengroingssuksesjon. Likevel ser man at arter som hører hjemme i beite- og slåttemark ofte er til stede i lang tid etter at skjøtselen har opphørt.
Den økende gjengroingen og mer tilgang på næringsstoffer i løpet av de seneste årene medfører en relativt stor dynamikk innenfor det moderne kulturlandskapet. Detaljerte studier av gårdsdammer viser derimot få endringer i artssammensetning over en tidsperiode på seks år. Dette tyder på at artssammensetningen i slike økosystemer i stor grad bestemmes av historiske, spesifikke hendelser som er knyttet til den enkelte dammen, i tillegg til visse miljøbetingelser.
Kartlegging og overvåkning av sjeldne arter er viktig for å kunne si om forekomststatus hos f.eks. rødlistede arter. Prediksjonsmodellering er en metode som sammenstiller informasjon om en arts forekomst innenfor et geografisk avgrenset område med den angitte artens miljøkrav og -preferanser på samme sted. I dette studiet har romlige prediksjoner på fin-skala av griseblad (Scorzonera humilis), en rødlistet art som hører hjemme i det tradisjonelle, ekstensive kulturlandskapet, blitt vurdert. Slike prediksjonsmodeller viser seg ofte å være et nyttig verktøy som kan indikere utbredelsen av arter, og de i kan tillegg være med på å forenkle prosessen med å lokalisere sjeldne arter i landskapet.
Arbeidet med doktorgraden er finansiert av og har blitt utført ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.

Publisert 30. mars 2012 15:35 - Sist endret 13. apr. 2012 10:14