Disputas: Elin Kalleson

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Wolf Uwe Reimold, Museum für Naturkunde
Dr. Natalia Artemieva, Planetary Science Institute, Tuscon, Arizona
Associate Professor Rune Selbekk, Natural History Museum, University of Oslo

Leder av disputas:  Fridtjof Mehlum

Veileder:  Henning Dypvik

Sammendrag

Elin Kalleson har gjennom sitt doktorgradsarbeid utført geologisk kartlegging og detaljerte studier av bergartene i et gammelt meteorittkrater i Gardnosområdet i Hallingdal. Innenfor et område på omtrent fem kilometer i diameter finnes svært spesielle bergarter som røper at en asteroide en gang kolliderte med Jorden, akkurat her! Studiene har gitt ny viten om når og hvordan kratret ble dannet og om opphavet til de spesielle bergartene knyttet til nedslaget.

Nedslaget på Gardnos fant trolig sted for 546 millioner år siden, basert på uran-bly dateringer av mineralene zirkon og titanitt. Dateringen av nedslaget er viktig for forståelsen av den geologiske historien i området, samt som bidrag til databasen over alle nedslagskratre på Jorda. Studiene av zirkon har også økt forståelsen av hvordan det såkalte uran-bly systemet kan oppføre seg i bergarter som ble knust og delvis smeltet under nedslaget.
Kalleson har studert de viktigste nedslagsbergartene (kalt suevitt og gardnosbreksje) i detalj i felt, i vanlig mikroskop og elektronmikroskop, mens den kjemiske sammensetningen har blitt bestemt ved røntgenfluorescence (XRF). Det spesielle med disse kraterbergartene er deres ekstremt raske dannelse, i løpet av bare få minutter! Dette er prosesser som ikke kan studeres direkte, og undersøkelser av bergartene i kjente nedslagskratre gir derfor viktige bidrag til forståelsen av hva som skjer under og etter nedslaget
Etter nedslaget ble kratret gradvis fylt igjen av grus, sand og leire, avsatt som ras og forskjellige massestrømmer fra kraterkanten og inn i krateret. I denne studien er det også gjort en undersøkelse av karbonet i bergartene; hvordan det opptrer og dets isotopiske sammensetning (andelen lette og tyngre karbonatomer). Trolig stammer karbonet fra bergarter rike på organisk materiale, som må ha dekket området den gang nedslaget skjedde. På verdensbasis er det sjelden å finne så my karbon akkumulert i nedslagsbergarter, og funnene på Gardnos er derfor viktig også i internasjonal sammenheng.
Arbeidet er utført ved Naturhistorisk museum og Institutt for geofag ved universitetet i Oslo, samt ved Open University, Milton Keynes.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.