Disputas: Terje Laskemoen

MSc Terje Laskemoen ved Naturhistorisk museum vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Sperm morphology and function in passerine birds: insights from intra-and interspecific studies

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Matthew Gage, University of East Anglia
Dr. Hanne Løvlie, Uppsala universitet
Professor Philip David Harris, Natural History Museum, University of Oslo

Leder av disputas:  forskningssjef Fridtjof Mehlum

Veileder:  Jan T. Lifjeld, Oddmund Kleven og Arild Johnsen

Sammendrag

Terje Laskemoen ved Naturhistorisk museum har studert spurvefuglers sperm. Nærmere bestemt spermcellenes størrelse, oppbygging og svømmeegenskaper.

Hovedformålet for Laskemoen har vært å få en bedre forståelse av hvorfor variasjonen er så stor, og hvordan denne variasjonen har utviklet seg hos spurvefugler.

Til tross for spermcelles relativt enkle mål, å nå fram til egget før andre spermceller og befrukte det, varier de utrolig mye på tvers av dyreriket både i størrelse og form. Helt fra mikroskopiske amøbeformede celler, hos f.eks midd, til celler som kan være flere ganger lengre enn individet som produserer dem, faktisk over 5 cm. Hos fugler er variasjonen riktignok mindre, men spenner allikevel mellom 40 til nesten 300 mikrometer.

Laskemoen og kolleger samlet inn spermprøver fra mer enn 100 ulike arter ville fugler i Norge og Canada. Spermiene ble videofilmet i et mobilt feltlaboratorium. Analyser av videoopptakene samt mikroskopianalyser av sperm dokumenterte variasjon i spermietrekk hos den enkelte hann, mellom flere hanner av samme art og på tvers av arter.

Når to eller flere hanner konkurrerer om befrukting av hunnen(e)s egg oppstår spermiekonkurranse. Dette varierer mye mellom ulike arter. Laskemoen ønsket å studere hvilke konsekvenser denne konkurransen hadde for spermietrekk hos spurvefugl. Han fant at variasjonen i spermiestørrelse innen arter minsket når det var høy grad av spermiekonkurranse. Trolig skyldes dette at økende grad av spermiekonkurranse fører til en strømlinjeforming av spermiene, og kun hanner med ”optimal” spermistørrelse oppnår befruktninger når konkurransen er høy.

I tillegg fant han at både spermienes størrelse og svømmehastighet økte med økende grad av spermiekonkurranse. Derimot var det ingen slik sammenheng mellom spermiestørrelse og –svømmehastighet, som tyder på at spermiekonkurranse fører til utvikling av lengre og raskere spermier, uavhengig av hverandre. Avhandlingen er innlevert til forsvar for graden ph.d. ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Elisabeth Aronsen.

Publisert 30. mars 2012 15:40 - Sist endret 13. apr. 2012 10:17