Disputas: Steven Ray Wilson

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Pavel Jandera, Department of Analytical Chemistry, Faculty of Technology, University of Pardubice, Czech Republic
Professor Jan Karlsen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
Professor Walter Lund, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Carl Henrik Gørbitz

Veileder:  Elsa Lundanes, Frode Rise, Tyge Greibrokk

Sammendrag

Det er mange utfordringer forbundet med kjemisk analyse av en prøve. For eksempel, hvis prøven er kompleks (f.eks. en hjerneprøve), begrenset i mengde (malingen på et viktig kunstverk) eller ukjent (en nyoppdaget plante som kanskje inneholder viktige stoffer), kan analysen være teknisk krevende.

Kjemikeren må da bruke diverse teknikker som væskekromatografi (”LC”), massespektrometri (”MS”) og kjerneresonans-spektroskopi (”NMR”) for å kunne identifisere stoffene i prøven. Slike teknikker kan gjerne sammenliknes med sanser, f.eks. syn og følelse, da de brukes til å ”se” og ”føle” kjemiske stoffer. I Steven Wilsons doktorgrad har han utviklet måter å sette slike ”sanser” sammen til enkeltstående instrumenter (for eksempel LC-MS-NMR). Fordelene med å gjøre dette er at analysen kan automatiseres, mindre prøve går tapt, og ”sansene” kan ofte bli mer følsomme når de kombineres. Utfordringer har vært å finne gode løsninger for å kombinere disse ”sansene”, da noen av dem ved første øyekast syntes å være teknisk uforenlige.

Instrumenteringen utviklet under dette doktorgradsarbeidet ble brukt bl.a. til å lete etter nye stress-stoffer i hjernen, finne stoffer som forårsaker muskelsmerte, og identifisere nye stoffer i planter.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Raul Boris Briceno.