Det overordnede målet med prosjektet var å forbedre varslingen av ekstremvær i nord. Gjennom omfattende feltkampanjer, systematisering av enorme datamengder og nitidig analyse har prosjektet gitt resultater som har stor betydning for bedre værvarsler.
Forbedret bruk av værvarslingsmodeller
I løpet av prosjektet har det blitt avdekket at de numeriske værvarslingsmodellenes evne til å simulere polare lavtrykk forbedres hvis man opererer med bedre oppløsning. Som en følge av dette har den horisontale gitteravstanden i modellene blitt redusert fra 12 kilometer til 4 kilometer, slik at varslene blir mer detaljerte. I tillegg er hyppigheten av beregningene doblet til to ganger per døgn, og det gjøres beregninger for et større geografisk område enn tidligere.
Disse grepene har gjort at varslene fra Meteorologisk institutt nå er systematisk bedre enn tilsvarende varsler fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF.
Samtidig ser vi at værvarslingsmodellene simulerer noen polare lavtrykk betydelig bedre enn andre, og årsakene til dette er dårlig forstått. Dette vil vi forske videre på.
Nye avanserte satellittdata, som gir vertikale profiler av temperatur og fuktighet, ble testet ut i prosjektet, og dette systemet er nå tatt i operasjonell bruk ved Meteorologisk institutt.
Flere og bedre observasjoner
Et viktig funn fra prosjektet er at et tettere observasjonsnett over områder der polare lavtrykk dannes og utvikles, vil forbedre varslene av deres videre utvikling.
Som ledd i å forbedre varslene og observasjonsdekningen i nordområdene ble det i 2010 installert ni nye automatstasjoner på Svalbard for målinger av lufttrykk, temperatur, vind og fuktighet. Ni norske rutefly som flyr fra Sør-Norge til Nord-Norge og Svalbard sender nå målinger i nær sann tid fra standardiserte meteorologiske instrumenter. Prosjektet har delfinansiert denne satsingen. Prosjektet har også delfinansiert opprettelsen av en 400 meter høy målemast på vestkysten av Island, i samarbeid med islandske forskere. I tillegg ble det utplassert instrumenter for langtidsmålinger av solstråling og varmestråling på Bjørnøya.
Samlet bidrar disse nye og bedre observasjonene til bedre operasjonelle værvarsler, og til validering av både vær- og klimamodeller.