Artikler med emneord «kjemi» - Side 2
Et spørsmål i spørreskjemaene til kjemielever og kjemilærere dreide seg om undervisningen. 17 utsagn ble presentert om hvordan undervisningen faktisk foregikk. Elevene ble også spurt om hvordan de ønsket at undervisningen skulle være.
Nedenfor er gjengitt utdrag av læreplanen for 3KJ . Det som er rødmerket, var nytt i kjemiplanen i 1996 sammenlignet med læreplanen fra 1985
Alle videregående skoler med kjemi studieretningsfag ble innvitert til å delta i KUN.
Vanskegraden i kjemifaget - elevers og læreres oppfatning Kjemilærerne fikk to utsagn de skulle ta stilling til ved avkrysning på en skala fra 1-5 - ett utsagn for hvert kurs. Kjemielevene fikk tilsvarende utsagn til avkrysning for sitt kurs, enten 2KJ eller 3KJ:
Både 2KJ-elever, 3KJ-elever og kjemilærere ble stilt et spørsmål om hva som var viktig i kjemifaget.
Et annet ord for et kjemisk stoff er et kjemikal. Ordet er foreslått av Språkrådet analogt a chemical på engelsk. Jeg er vant til å kalle det et kjemikalium, og ordet kjemikal har jeg aldri sett brukt av noen kjemiker.
Ordet kjemikalium brukes i samfunnet om kjemiske stoffer i tre betydninger:
Atommasse (tidligere kalt atomvekt på norsk) er definert som den gjennomsnittelige massen av de stabile isotopene av et grunnstoff som finnes i en prøve tatt fra naturen. Massen av en enkelt isotop kan bestemmes meget nøyaktig, men mengden av hver isotop varierer litt fra sted til sted i naturen. IUPAC har nå bestemt at denne variasjonen skal presenteres på en annen måte enn tidligere.
KUN-undersøkelsen og den parallelle undersøkelsen i biologi, BUN, bygger begge på FUN-undersøkelsen i fysikk i 2000. Derved kan vi sammenligne resultater fra de tre naturfagene i videregående skole. I 2005 skal det utvikles nye læreplaner i kjemi, og i den sammenheng bør KUN-resultater gi nyttig informasjon både til læreplangruppen og til kommende lærebokforfattere.
2KJ-elever ble spurt om hvor interessant de syntes 11 ulike kjemitemaer var, og 3KJ-elever fikk tilsvarende spørsmål om emner i sitt kurs.
Vi demonstrerer prisippet om at "likt løser likt" ved å prøve ut både polart og upolart stoff i ulike løsemidler. Også vannets polare egenskaper og hydrogenbinding blir demonstrert og diskutert.(Tid 4:21)
Begrepet reduksjon og navnet på gassen oksygen forklares i et historisk perspektiv. (Tid 5:15)
Manganioner finnes med flere ulike oksidasjonstall og har da forskjellige farger. Dette demonstreres ved å redusere permanganationer i forskjellig grad.(Tid 1:27)
En primær alkohol som etanol påvises ved at den kan oksideres til et aldehyd (her etanal) av kromsyre. Det er denne oksidasjonsreaksjonen som demonstreres og drøftes. (Tid 2:00)
Vi ser hvordan sterke syrer og baser skal behandles i laboratoriet., (Tid 5:29)
Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)