Nettsider med emneord «skolelab» - Side 3
Et alkan er et hydrokarbon med bare enkeltbindinger mellom C-atomene, og et slikt hydrokarbon sier vi er mettet.
I et ugrenet hydrokarbon er alle C-atomene bundet til hverandre i en kjede. Et ugrenet alkan får navn etter antall C-atomer i molekylet med endelsen -an. Antallet blir oppgitt med et gresk tallord (i norsk språkdrakt), men for 1-4 C-atomer bruker vi spesielle ord. Se tabell 1. Ordene for 1-10 bør du lære deg utenatt. Se tabell 1.
Et hydrokarbon der C-atomene er bundet sammen i en åpen kjede, kalles et alifatisk hydrokarbon. Det er fordi en slik åpen karbonkjede finnes i fettmolekylene (aleiphar (gr.) = fett). Regel 1-11 gjelder for alifatiske hydrokarboner.
Et syklisk hydrokarbon har noen eller alle C-atomene i molekylet bundet sammen til en ring. (kyklos (gr.) = ring).
Det er to grupper sykliske hydrokarboner - de alisykliske (her i regel 12) og de aromatiske (se regel 13). På figuren er strukturformler, molekylformler og forenklete formler tegnet for tre hydrokarboner som alle har 6 C-atomer i molekylene.
Hos et aromatisk hydrokarbon er antall H-atomer i forhold til C-atomer lavere enn i det alisykliske hydrokarbonet med samme antall C-atomer. Vi skulle da tro at det aromatiske hydrokarbonet i stor grad var umettet og reaktivt, men det er relativt stabilt og har hverken dobbelt- eller trippelbindinger i molekylene. I stedet har et aromatisk hydrokarbon en spesiell type binding mellom C-atomene. Hvert C-atom bidrar med ett elektron til et felleseie i ringen (delokaliserte elektroner), og bindingene mellom C-atomene er tilnærmet likeverdige. De 6 delokaliserte elektronene i benzen (C6H6) blir angitt med en sirkel. Se figur regel 12.
De aromatiske hydrokarbonene kalles med et fellesord for arener. De har gjerne trivialnavn som brukes og må læres, f.eks. benzen. Trivialnavnene ender oftest på -en. Flere ringer kan være bundet sammen og nummereringen av C-atomene i ringene er bestemt av IUPAC.
Hvis et H-atom fjernes fra det aromatiske hydrokarbonet, får vi en arylgruppe. Arylgruppens navn ender på -yl og blir oftest dannet av navnet på hydrokarbonet. Arylgruppen kan også ha et spesielt navn som må læres.
Forbindelser av arylgrupper og alifatiske grupper kan navngis på to måter:
1) Arenet oppfattes som stammolekylet, og alkylgruppen er sidegruppe.
2) Det alifatiske hydrokarbonet oppfattes som stammolekyl, og arylgruppen er sidegruppe.
Hvis det er flere sidegrupper på benzenringen, angis hver sidegruppe med et tall slik at settet av plassifre blir så lavt som mulig.
Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.
Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).
Tenker vi oss at vi fjerner et H-atom i formelen for et ugrenet alkan, får vi en énverdig atomgruppe som kalles alkylgruppe. En alkylgruppe får navn etter alkanet med endelsen -yl i stedet for -an.
Vi viser at alkylgruppen er en atomgruppe og ikke et molekyl ved å tegne en (fri) strek i strukturformelen.
Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.
I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.
(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)
Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.
Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste plassifferet.
Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.