Nettsider med emneord «skole» - Side 5

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.

I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.

(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det er flere sidegrupper på benzenringen, angis hver sidegruppe med et tall slik at settet av plassifre blir så lavt som mulig.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.

Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

I tabell 9 gis det brukte trivialnavnet på noen vanlige nitrogenforbindelser, og disse navnene må læres.

I tabell 10 gis navnet på  stoffgrupper der N inngår i den funksjonelle gruppen. I tabellen er navnsettingen skissert under forutsetning av at den funksjonelle gruppen med N i, er den som har høyest rangorden i molekylet.

Publisert 18. apr. 2012 15:46

Vi inviterer til et seminar for alle som er interesserte i kjemiundervisning. Anledningen er at Truls Grønneberg som har vært leder for skolelaboratoriet i mer enn 30 år, fyller 70 år.   

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44

Noen forbindelser kan tenkes dannet ved en liten endring i formelen til andre forbindelser. Endringen består i å fjerne eller legge til et atom, et ion, et molekyl eller en atomgruppe i formelen til en forbindelse. Den nye forbindelsen får da et tillegg i navnet slik tabell 14 viser.

Publisert 28. mars 2011 09:44

Hvis en forbindelse har to eller flere symmetriske, komplekse grupper i molekylet, kan gruppene bli nevnt som gjentagende enheter med en forstavelse fra kolonne B i tabell 13. Småordet settes før navnet på den gjentagende gruppen som settes i parentes. Noen ganger når grupppen ikke er kompleks, men f.eks. en alkylgruppe, ville man kanskje velge et småord fra kolonne A for gruppen, men likevel må et ord fra kolonne B brukes.

Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
Publisert 28. mars 2011 09:44
To elever som kjenner på "slime".
Publisert 11. nov. 2010 12:51

Seksjon for kjemididaktikk (også kjent som Skolelaboratoriet i kjemi), arbeider med spørsmål knyttet til kjemi som undervisningsfag. Hensikten er å fremskaffe kunnskaper om elevers/studenters kunnskaper og holdninger, utbytte og omfang av laboratoriearbeid, prøver og eksamener, læreres karaktersetting, læreplaner, læremidler, fjernundervisning og annen formidling av kjemi.

Publisert 8. apr. 2011 09:16

Et annet ord for et kjemisk stoff er et kjemikal. Ordet er foreslått av Språkrådet  analogt  a chemical på engelsk. Jeg er vant til å kalle det et kjemikalium, og ordet kjemikal har jeg aldri sett brukt av noen kjemiker.

Ordet kjemikalium brukes i samfunnet om kjemiske stoffer i tre betydninger:

Publisert 14. apr. 2011 15:04

Atommasse (tidligere kalt atomvekt på norsk) er definert som den gjennomsnittelige massen av de stabile isotopene av et grunnstoff som finnes i en prøve tatt fra naturen. Massen av en enkelt isotop kan bestemmes meget nøyaktig, men mengden av hver isotop varierer litt fra sted til sted i naturen. IUPAC har nå bestemt at denne variasjonen skal presenteres på en annen måte enn tidligere.

Publisert 8. apr. 2011 13:43