Nettsider med emneord «kjemi» - Side 7

Vanskegraden i kjemifaget - elevers og læreres oppfatning Kjemilærerne fikk to utsagn de skulle ta stilling til ved avkrysning på en skala fra 1-5 - ett utsagn for hvert kurs. Kjemielevene fikk tilsvarende utsagn til avkrysning for sitt kurs, enten 2KJ eller 3KJ:

Både 2KJ-elever, 3KJ-elever og kjemilærere ble stilt et spørsmål om hva som var viktig i kjemifaget.

De fleste funksjonelle grupper skal oppgis med en endelse i navnet. Vi tenker oss at den funksjonelle gruppen erstatter et H-atom i et stammolekyl, og endelsen settes etter navnet på stammolekylet (hydrokarbonet). Hvis den funksjonelle gruppen selv inneholder et C-atom, skal dette om mulig telles med i hovedkjeden i stammolekylet, selv om et annet stammmolekyl med en lengre kjede kunne vært valgt.

En funksjonell gruppe er et atom eller en atomgruppe i molekylene til en organisk forbindelse som gir forbindelsen karakteristiske kjemiske egenskaper. Den funksjonelle gruppen har erstattet ett eller flere H-atomer i et hydrokarbon. Hvis molekylene i den organiske forbindelsen inneholder en funksjonell gruppe oppgitt i tabell 3, skal gruppen oppgis med en forstavelse i navnet på hydrokarbonet.

Hvis forbindelsen inneholder flere forskjellige funksjonelle grupper fra tabell 3, skal de oppgis i alfabetisk rekkefølge. Antall like grupper oppgis på vanlig måte og med plassifre.

Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)

Et enkelt oppsett for å demonstrere elektrolyse, med to grafittelektroder  i en løsning av kaliumjodid som er tilsatt litt fenolftalein indikator. (Tid 1:16)

Det er en sammenheng mellom fargen på et stoff og de atomene og ionene det er satt sammen av. Påvirker vi disse kjemisk, kan fargen endre seg. (Tid 07:49)

Vi ser enkle påvisningsreaksjoner på glukose, proteiner og stivelse i noen næringsmidler. Reagenser til å påvise slike næringsstoffer kan man vanligvis finne på et apotek. (Tid 2:59)

Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi må ha noe som kan brenne, oksygen, og høy nok temperatur. Da brenner det. (Tid 9:03)

Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier slik de så ut i 1996. (Tid 3:06)

Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. (Tid 5:51)

Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. (Tid 0:40)

Grunnstoffer grovdeles i metaller og ikke-metaller. (Tid: 14.53)

Vi er vant med at is flyter. Men hva skjer om isbiten har større tetthet enn væsken vi putter den i? (Tid 2:51)

Noen av de vanligste legeringene blir vist, og noen av deres egenskaper blir demonstrert. (Tid 4:07)

Fordi molekyler og atomer er for små til å kunne observeres, er kjemien helt avhengig av modeller for å forklare det som skjer med stoffene på mikronivå. De vanligste modellene, som blir brukt i kjemiundervisningen, blir vist og drøftet.. (Tid 11:28)

Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet.  (Tid 6:24)

Kjemiske reaksjoner studeres på makronivå, forklares på mikronivå og beskrives med symboler. (Tid 1:17)

Vi ser hvordan man går frem i praksis for å studer fett, proteiner og karbohydrater i noen matvarer. (Tid 7:07)

Den energien som avgis eller tas opp i en kjemisk reaksjon, kaller vi kjemisk energi.(Tid 2:29)

Vi ser behandling av det meget reaktive metallet natrium, og hvordan det reagerer med vann og med klorgass. (Tid 1:57)