Nettsider med emneord «kjemi» - Side 8
Nettsidene er forfattet av Vivi Ringnes og bygger på hennes bok "Navn på Kjemiske stoffer" som ble utgitt på Cappelens forlag i 1996. Boken er ikke lenger i salg. Håvar Skaugrud har laget nettsidene for Skolelaboratoriet i kjemi, UiO.
Hvis det er flere sidegrupper på hovedkjeden, skal C-atomene nummereres slik at sidegrupppene får lavest plassifre ved første mulige avvik.
En alisyklisk broforbindelse (bridged compound) har ringene ett eller flere felles C-atomer som ikke er naboatomer. Et brohode er et C-atom som er bundet til C-atomer i tre ringer.Forbindelsen får navn ved å sette bisyklo- foran navnet på det hydrokarbonet som har det samlede antall C-atomer. I en hakeparentes oppgis antall C-atomer utover brohodene i hver ring, og tallene adskilles med punktum. Nummereringen starter på et av brohodene og følger den lengste veien til det andre brohodet, tar så den lengste veien tilbake til første brohodet og forsetter så på broen. Også hvis brohodene kan oppfattes som naboatomer brukes denne navnemåten, og da skrives 0 i parentesen.
![Portrettbilde av æresdoktor Jan Skov Pedersen](https://www.mn.uio.no/kjemi/om/aktuelt/arrangementer/2022/jan-skov-pedersen-portrett.jpg?alt=listing)
Professor Jan Skov Pedersen (Department of Chemistry, Aarhus University) kreeres til æresdoktor ved UiO. I den forbindelse holder han forelesningen: Going deeper at shallow angles - developments and applications of small-angle scattering through three decades.
![Bildet kan inneholde: skrift, sirkel, mønster, teknologi, elektrisk blå.](https://www.mn.uio.no/kjemi/studier/utdanningsleder/galaxy_in_a_bottle.png?alt=listing)
Kjemisk Institutt benytter i stadig større grad beregninger og modellering i grunnutdanningen - som en naturlig del av kjemi-undervisningen, snarere enn en ekstra kompliserende faktor. Målet er å hjelpe studentene til å utvikle dybdekunnskap, kreativitet og selvstendighet.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland14/pic1.jpg?alt=listing)
Etter en uke med regn og kuling har endelig skyene lettet. Slik ser det ut her akkurat nå.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/pic1-2.jpg?alt=listing)
Hei! Anders heter jeg. 22 år gammel. Kjemistudent. Tar tredje året (eller i hvert fall femte semester) i Hamburg, Tyskland. Hvorfor det? Jeg føler at hvis jeg blir for lenge et sted, så stivner jeg fast. Universitetet i Oslo er et veldig bra sted å studere, men noen ganger må man pakke kofferten og ta tempen på andre steder. Dessuten så er det jo slik at dersom man skal studere kjemi et sted, så er det jo Tyskland som gjelder. Sånn er det bare.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland13/julemarked.jpg?alt=listing)
Julemarkedene i Hamburg er blant de mer kjente i Tyskland. Her har vi alt fra tradisjonelle Rathausmarkt til Santa Pauli (hvor de selger dildoer i julebodene) og en rekke små julemarkeder hvor folk bare går for å treffe kjente og drikke Glühwein. Så uten mer dilldall legger jeg ved et par bilder som beskriver stemningen.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland1/pic1.jpg?alt=listing)
Jeg befinner meg nå i Tyskland. Nærmere bestemt Bielefeld i Nordrhein-Westfalen. Dvs. Øst-Westfalen. Det er ingen storby, men mer som den tyske landsbygda. Kjæresten min bor her så planen er å være her noen uker og dra videre til Hamburg en uke før semesteret starter. Tyskkurs har jeg aldri hørt om. Det kommer av seg selv. Forhåpentligvis.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland7/save-2012_10_22-13_44_50_height_trace-1.png?alt=listing)
Man kan i alle fall si én ting om tyske universiteter: Semesteret begynner kanskje sent, men når det først kommer igang, er det ingen nåde. Jeg har snart studert her i to uker, og har allerede gjennomført følgende forsøk: IR-spektroskopi av HBr, Diffraktometri av nanopartikler av polymetylmetakrylat, og atomic-force microscopy av sistnevnte substans. Altså tre forsøk i løpet av de første ni dagene.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland16/pic1.jpg?alt=listing)
Rett etter at jeg kom tilbake til Hamburg begynte det å snø. For første gang på mange uker, og så ble det skikkelig kaldt. Mamma kom på besøk til bursdagen min, men hadde lagt igjen vinterskoene i Norge. Ikke smart. Her et bilde fra rådhusplassen på bursdagen min.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland9/radioaktivitet.jpg?alt=listing)
Er det én ting jeg er skikkelig fornøyd med her, så er det kjemibiblioteket. Siden jeg tar 12 av dette semesterets studiepoeng i et labkurs i mars, så har jeg kanskje for første gang tid til virkelig å sitte og lese de fagbøkene jeg har nytte av. Altså i motsetning til de typiske pensumbøkene som man får slengt i trynet på grunnkursene. Nå for tiden leser jeg for det meste fysikalsk kjemi og kvantemekanikk. og for første gang drar jeg virkelig nytte av fagbibliotekene, siden jeg kan velge akkurat de bøkene som passer meg best. Siden tyskerne er mest interesserte i å lese bøkene sine på tysk, så har jeg alltid tilgang på de engelske bøkene jeg ønsker.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland20/pic6.jpg?alt=listing)
Så var vi på laben i dag igjen, min lab-kumpan og jeg. Denne gangen for vårt tredje forsøk i teknisk kjemi, eller kjemisk ingeniørvitenskap. Egentlig skulle det være vårt sjette forsøk i dette labkurset, men siden jeg var syk en gang, og apparatene var defekte to ganger tidligere (først var en pumpe borte, og deretter var en detektor på universitetet i Oldenburg ødelagt) så ligger vi litt etter skjema.
![](https://www.mn.uio.no/studier/utland/ut-i-verden/tidligere-bloggere/bilder/anders/tyskland6/pic2.jpg?alt=listing)
Da er endelig studiet mitt offisielt begynt. Har nå til og med hatt forelesninger. Sånn sett ligger jeg vel nå bare et halvt semester etter studentene ved UiO. Sweet. Forrige uke var det innføringsuke for nye studenter. Jeg har aldri sett så mange kjemistudenter på et sted før. Ifølge fagutvalget begynner det ca. 200 kjemistudenter hvert år. I tillegg til dette har man også de studentene som begynner på farmasi, biokjemi, matkjemi og nanoteknologi. Alle sammen hører til under fagområdet kjemi.