Artikler med emneord «kjemi»
Forskjellen mellom læring og vitenskap er ikke alltid så åpenbar – spesielt ikke når du tar i bruk nye verktøy for å utforske uoppdagede læringsveier.
Vi trenger alle kjemikere, enten vi vet det eller ikke.
Allerede under bachelortiden får våre studenter jobbe som forskere. Dette er nyttig for studentene selv, men også for kunnskapsnasjonen Norge og fremtiden til vår klode.
Kjemisk Institutt benytter i stadig større grad beregninger og modellering i grunnutdanningen - som en naturlig del av kjemi-undervisningen, snarere enn en ekstra kompliserende faktor. Målet er å hjelpe studentene til å utvikle dybdekunnskap, kreativitet og selvstendighet.
I denne gjestebloggen forteller Ola Nilsen om hvordan kjemikeren spiller en viktig rolle i å «lade opp» fremtiden, med nye batterier, morgendagens elektronikk og nye energiløsninger. Dette er temaer for MENA programmet på Kjemisk Institutt. MENA er kjent for et flott studentmiljø, som blir veiledet av verdensledende forskere.
Studerer du på Kjemisk Institutt, kan du være med på viktig forskning i samarbeid med sykehuset.
Jeg har vært veileder for drøssevis av kjemi-studenter. Jeg skal fortelle litt om dem, og hva de gjør nå!
Kjemi og farmasi skal om noen år flytte sammen. Dette kan bli veldig, veldig bra for forskning, utdanning, og næringslivet. Erna Solberg, ikke la denne sjansen glippe!
Steven og Ilan tok en prat med studenter om disse rare dagene.
Koronaviruset har «skrudd av» hverdagen. Da må man lage en ny hverdag!
Ida er student på Kjemisk Institutt, og har en kul jobb som venter på henne!
Litt om klima, pH, alkohol, og politikere!
.jpg?alt=listing)
I dag holdt jeg foredrag om kjemi og livsvitenskap for "gutta".
Siden kjemi står så sentralt i vårt samfunn får kjemikere seg jobb innenfor svært mange områder, for eksempel batteriteknologi, miljøarbeid, sykehus og legemiddelutvikling.
Man lærer ikke kjemi av å sitte og lese år etter år. Studenter på Kjemisk Institutt deltar aktivt i grupper og på lab!
Kjemi er en viktig ingredient i helse, teknologi og måten vi forstår verden på. Her skriver jeg litt om hvorfor jeg begynte å studere og jobbe med kjemi!
2nd -3rd May 2017- Gardemoen, Comfort Hotel Runway
Fra en helt enkel potet ved hjelp av en bit kobber (Cu) og en bit sink (Zn) kan vi skape spenning. Dette er veldig likt den prosessen som foregår i et batteri. Vi har undersøkt om ulike frukter gir forskjellige spenningspotensialer sammenlignet med poteten, og om dette har noe sammenheng med hvor mye vann det er i frukten.
Ballonger er laget av gummi. En av materialegenskapene til gummi er at den ønsker å beholde sin originale form. Er det mulig å bruke en ballong fylt med luft til å blåse opp en annen bare ved å koble dem sammen?
I noen forsøk kan det være behov for å bestemme hvor mye gass som produseres. Denne teksten gir oppskriften på en enkel metode som gir gode resultater for å måle mengde gass som kommer fra et forsøk.
Lukt og smak henger tett sammen og begge deler er med på å bestemme om vi har lyst til å spise en matvare. Synet er også en viktig sans, og vi har undersøkt om farge på matvaren også er viktig i forhold til smaksopplevelsen av en matvare. Vi har kokt rosenkål i vann som har forskjellig surhet (pH) og undersøkt om dette påvirker fargen til rosenkålen og smaksopplevelsen.
Det har blitt vinter i Australia og eksamen sniker seg innpå. Den siste måneden har jeg brukt mye tid på essays og labrapporter, men i helgene har jeg dratt på turer i nærområdet med andre internasjonale studenter.
Det er nå nesten 2 måneder siden jeg ankom Australia. Tiden har gått utrolig fort! Det er så mange inntrykk og opplevelser og det føles både som jeg kom i går og som jeg har vært her i månedsvis. For eksempel er jeg fortsatt ikke vant til trafikken her og blir like overasket hver gang en bil dukker opp på "feil side". Jeg har også lært meg et lite reportoear av slang, så det er mulig å forstå hva de innfødte sier. Noen av dem er: "thongs" (flip-flops), "barbie" (BBQ, og det første jeg lærte meg etter "thongs"), "brekkie" (frokost), "bloke" (fyr), "snags" (pølser), "bogan" (australsk "redneck"), "Brissy" (Brisbane), " 'Straya" (Australia), "mozzie" (mygg), "avro" (afternoon"), "goon" (billig vin på kartong som drikkes kun med intensjoner om å bli full), "servo" (bensinstasjon) og "sunnies" (solbriller). Alt forkortes her!
Kristin Vinje visste ikke hva hun ville bli. Hun endte med en doktorgrad i kjemi ved UiO og er nå stortingsrepresentant.
En enkel elektromagnet demonstreres, feltlinjene rundt en magnet blir vist på enkle måter og det blir laget elektrisk strøm ved hjelp av en spole og en magnet.