News

ESAs romferd Euclid viste frem de første fargebildene av kosmos 7. november. Gjør deg klar for et nytt blikk på universet!

Euclids to instrumenter har tatt sine første testbilder. De fascinerende resultatene indikerer at romteleskopet vil oppnå de vitenskapelige målene det er designet for – og muligens mye mer.

Tolv år, om lag én milliard euro og grunnleggende ubesvarte spørsmål om universet. Dette stod på spill da oppskytningsplanene ble avbrutt i 2022.

Det europeiske romteleskopet Euclid skal kartlegge den mørke energien og materien i verdensrommet, og milliarder av galakser vil bli observert de neste seks årene. Forskere fra Universitetet i Oslo har sentrale roller i det vitenskapelige samarbeidet.

Skanning av mange milliardar galaksar kan forhåpentleg løysa den store gåta om mørk materie og mørk energi.

Den europeiske romorganisasjonen ESA har tatt et langt skritt på veien mot å velge ut sine neste romforsknings-satellitter, og Institutt for teoretisk astrofysikk deltar i to av de tre som fortsatt blir med i konkurransen. Euclid, Solar Orbiter og Plato ligger nå an til å være de som går videre.

Satellittprosjektet Euclid formelt tatt inn i varmen av ESA.

Den 4. oktober 2011 bestemte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de vil satse på prosjektene Solar Orbiter og Euclid som sine såkalte Medium Class missions i sitt program “Cosmic Vision 2015-2025”.  

Veien fram til oppskytning er imidlertid lang: Euclid, som denne artikkelen skal handle om, skal etter planen skytes opp i 2019.  Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?  

Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.