Rolf Brahde ble født 15. mars 1918. Han begynte å studere naturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1937. Etter å ha kjempet som artillerisoldat i Norge i 1940, dro han tilbake til sine studier, men ble, som mange studenter, og spesielt innen naturvitenskap, snart rekruttert til det hemmelige etterretnings-nettverket XU. Han ble nødt til å flykte til Sverige, hvor han fortsatte sine astronomistudier ved Stockholm-observatoriet. Han gjorde ferdig sin licentiat-eksamen der, gjennom et spektro-fotometrisk studium av novaen T Coronace Borealis (under veiledning av professor Bertil Lindblad). Han mottok sin cand. real.-grad ved Universitetet i Oslo for dette arbeidet i 1947.
Ved Institutt for teoretisk astrofysikk fantes på den tiden kun to faste akademiske stillinger som hadde eksistert siden første halvdel av det 19. århundre: stillingene professor i astronomi og observator. Straks etter 2. verdenskrig hadde Gunnar Randers fått stillingen som observator, men han fratrådte denne etter et par år for først å bli forskningsdirektør ved Forsvarets forskningsinstitutt, og deretter direktør ved Institutt for Atomenergi (senere Intstitutt for energiteknikk, IFE). Rolf Brahde ble så utnevnt som observator i 1948. Stillingen “observator” var unik i Norge, men på åttitallet ble det endret til et vanlig professorat. Rolf Brahde gikk av med pensjon i 1988.
Rolf Brahde var ansvarlig for planleggingen av Oslos nye solobservatorium, og konstruerte alle optiske elementer på 30 cm-teleskopet i tårnet. Hans viktigste vitenskapelige bidrag var sannsynligvis også knyttet til optikk, hvordan best å subtrahere effektene fra spredt lys produsert av atmosfæren og teleskopet, ved nøyaktige fotometriske og spektrale målinger fra solen. Rolf Brahde hadde også stor interesse av sfærisk astronomi og celest mekanikk, han underviste i alle kurs i klassisk astronomi helt til han pensjonerte seg, og han utviklet Almanakk for Norge til 1991. Både hans arbeide innen optikk og utregningene for almanakken gjorde ham en pioner i Norge innen bruk av elektroniske regnemaskiner.
Rolf Brahde gjorde et svært viktig arbeid innen populariseringen av astronomi i Norge; på seksti- og syttitallet var han astronomiens ansikt på fjernsynet. Under den første månelandingen i 1969 var han ekspertkommentator på norsk TV. Han var lenge Norges mest aktive talsmann for vitenskap som en motkraft til påstander om overnaturlige hendelser (spesielt, men ikke begrenset til, astrologi). De “eldre” av oss husker godt tv-serien "Streiftog i grenseland" i 1971 og 1972, der han standhaftig forsvarte vitenskapelig argumentasjon mot de paranormale påstandene til Harald Tusberg og André Bjerke. For ikke mer enn et tiår siden var han i debattprogrammer på TV og vant med sine gode argumenter fullstendig debatten mot en kjendis-astrolog. I tillegg både skrev og oversatte han et stort antall populære astronomibøker og artikler.
Våre tanker går ut til Rolfs enke Elsie, til hans sønner og hans stedatter.