English version of this page

Euclid-teleskopet åpner et nytt vindu til universet

Astronomene er ville av begeistring etter at Euclid-konsortiet har delt et første blikk på universet slik det ser ut gjennom øynene til det banebrytende Euclid-teleskopet. Utgivelsen av de første vitenskapelige publikasjonene er en milepæl for hele det astrofysiske miljøet.

bildekollage av 10 ekte bilder av galakser, stjernehopper og andre astronomiske objekter

De ti Euclid ERO-bildene. Se ESAs pressemelding for detaljer (engelsk). Bildekreditt: ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, image processing by J.-C. Cuillandre (CEA Paris-Saclay), G. Anselmi.

I løpet av en tidlig testobservasjonsfase i november 2023, kalt Early Release Observations, rettet Euclid blikket sitt mot noen av stjernehimmelens vidundre. Resultatene fra disse første observasjonene er virkelig forbløffende. De er nettopp blitt beskrevet i en serie på ti vitenskapelige artikler.

– Vi er svært begeistret over ERO-resultatene, som viser hvor bra Euclid er. Ut fra kun 24 timer med observasjoner har vi fått helt ny forståelse av en rekke helt forskjellige astronomiske objekter, fra objekter i vår egen galakse til galakser og galaksehoper på stor avstand. Spesielt ser vi hvor bra Euclid er for å studere objekter med meget lav flate-lysstyrke, sier professor Per Barth Lilje, instituttleder ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) og norsk representant i styret til det internasjonale Euclid-konsortiet.

Euclid oppdager universets vidundere

Se for deg å treffe på frittsvevende planeter, ubundet til noen stjerne, eller oppdage glitrende kulehoper som er som skattkister omkring nære galakser. Forskerne har også funnet gåtefulle dverggalakser og store galakser med meget lav overflatelysstyrke som strekker sine svake tråder over nattehimmelen.

Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene dreier seg om den gåtefulle mørke materien, og om det spøkelsesaktige lyset fra områdene mellom galaksene i galaksehoper, enorme ansamlinger av galakser. Dessuten har teleskopet klart å se dypt inn i universets historie og ta bilder av galakser fra da kosmos var ungt - forstørret av tyngdekraftens naturlige linser. Euclid produserte denne tidlige katalogen av objekter på bare én dag, og katalogiserte over 11 millioner objekter i synlig lys og 5 millioner flere i infrarødt lys. Denne katalogen har ført til betydelig ny vitenskap.

– Dette viser at i tillegg til kosmologiske resultater, som er Euclids hovedmål (de første vil bli publisert i juni 2026), vil Euclid gi oss enormt med ny kunnskap om en rekke astronomiske objekter, kanskje spesielt om galaksers utvikling, fortsetter Lilje.

euclid_images

En strålende prestasjon

Euclids første vitenskapelige resultater kommer også med en serie referanseartikler som bekrefter at denne kosmiske kartografen fungerer utmerket. Euclid ble skutt opp 1. juli 2023, og startet de rutinemessige kosmologiske observasjonene fra selveste Valentinsdagen i 2024, en kjærlighetserklæring til universet fra astronomene som bygget satellitten og instrumentene dens.

portrettbilde av en gamle mann
Professor Per Barth Lilje, instituttleder ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) og norsk representant i styret til det internasjonale Euclid-konsortiet. Bilde: ITA/UiO.

– De fem referanse-artiklene er svært viktige, de gir forskere den forståelse av satellitten, dens instrumenter, og simuleringene som er gjort, som er nødvendig for å kunne gjøre vitenskap med dataene, sier Lilje.

Oversiktsartikkelen "Euclid. I. Overview of the Euclid mission" gir en oversikt over Euclid og dens egenskaper. Den dekker alt om Euclid - fra de ambisiøse målene og satellittens instrumenter til den store delen av himmelen som den vil undersøke i løpet av sin seks år lange ferd.

– Denne hoved-referanseartikkelen har 1166 medforfattere, alle som (etter visse kriterier) har gitt et vesentlig bidrag til å realisere Euclid. Av disse er 9 fra ITA, én fra Norsk Romsenter og én fra norsk industri (Clara Venture Labs), legger Lilje til.

Denne artikkelen er en ressurs som vil forbli uvurderlig både for forskere og vanlige mennesker, ettersom Euclid fortsetter å avdekke mysteriene rundt mørk energi og teste selve grunnlaget for vår forståelse av tyngdekraften.

logo of Euclid Consortium

Euclid er et europeisk romfartøy, bygget og drevet av ESA, med bidrag fra NASA. Euclid-konsortiet, bestående av mer enn 2000 forskere fra 300 institutter i 15 europeiske land, USA, Canada og Japan, er ansvarlig for å levere de vitenskapelige instrumentene og for vitenskapelig dataanalyse. Teknologibedriften Clara Venture Labs i Bergen har konstruert og bygget deler av Near-Infrared Spectrometer and Photometer (NISP), som er det ene av de to teleskopinstrumentene om bord på Euclid. Norsk Romsenter har finansiert de norske instrumentdelene og kvalitetskontroll-programvaren med over 40 millioner kroner gjennom PRODEX-programmet i den europeiske romorganisasjonen ESA. Euclid er et romfartøy i middels klasse i ESAs Cosmic Vision-program.

Euclids imponerende øyne

Euclids vitenskapelige instrumenter er virkelig ingeniørtekniske vidundere. VIS- NISP- og NISP Calibration-artiklene beskriver spesifikasjonene til Euclids instrumenter. Euclids VISible instrument (VIS - for synlig) er et kraftig 609 megapiksel kamera, i stand til å fange superskarpe bilder i det synlige spekteret. På den andre siden har Euclids Near-Infrared Spectrometer and Photometer (NISP) en dobbelt rolle: å avbilde galakser i infrarødt lys og å måle mengden lys som galakser sender ut ved forskjellige bølgelengder. Denne andre rollen lar oss finne ut direkte hvor langt unna hver galakse er. Siden 2008 har forskere ved ITA deltatt i utviklingen av Euclid, og spesielt i utviklingen av NISP-instrumentet, som er beskrevet i detalj i oversiktsartikkelen "Euclid. III. The NISP Instrument".

– Norge har deltatt fra starten i utviklingen av dette instrumentet, og vesentlige mekaniske deler av det er utviklet og bygget av den norske industribedriften Clara Venture Labs, bekrefter Lilje.

Disse vitenskapelige instrumentene er Euclids redskap for å kartlegge det enorme kosmiske nettverket som strekker seg gjennom universet, et nettverk som endelig kan avsløre den sanne naturen til mørk energi.

Slik har norske forskere bidratt

bildekollage av forskere
Noen av forskerne ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO som har vært involvert i den vitenskapelige forberedelsesperioden av Euclid-oppdrag. Øverste rad, fra venstre: Ismael Ferrero, Renate Mauland-Hus, Farbod Hassani. Nederste rad, fra venstre: Slađana Radinović, David Mota, Hans Arnold Winther.

Før en eneste stjerne ble observert, var Euclids forskere i gang med å forberede seg ved å lage den største kosmologiske simuleringen noensinne. SIM-artikkelen introduserer dette virtuelle universet - en katalog over milliarder av galakser som har vært en essensiell testarena for å sikre at den virkelige misjonen går uten problemer.

– Kapittel 6.1 i hovedoversiktsartikkelen beskriver Flagship-simuleringen, som også har fått en egen dedikert artikkel: "Euclid. V. The Flagship galaxy mock catalogue: a comprehensive simulation for the Euclid mission". Artikkelen beskriver den ekstremt store kosmologiske simuleringen som brukes til å teste bl.a. metoder for analyse av dataene fra Euclid. Her har forskeren Ismael Ferrero deltatt i utvikling av syntetiske kataloger av realistiske "galakser" som legges inn i simuleringene. Disse er kritiske for å kunne bruke Euclids data, legger Lilje til.

Kapittel 7 og 8 beskriver metodene som skal brukes for å teste kosmologi med dataene fra Euclid.

– Her har det mest betydningsfulle norske vitenskapelige bidraget vært, kanskje spesielt i det som omtales i kapittel 8.3 "Beyond LCDM models", sier han.

Hans Arnold Winther, førsteamanuensis ved ITA, har deltatt i vitenskapelige studier knyttet til Euclid:

– Sammen med forsker Farbod Hassani og professor David F Mota har jeg jobbet med å lage prognoser for hvor bra Euclid vil prestere, kjører simuleringer for å skjønne hva disse modellene forutsier og generelt forberede oss så vi er klare for å kunne bruke Euclid-data til å teste standard modellen ΛCDM og Einsteins gravitasjonsteori når dataene kommer, forklarer Winther.

– Stipendiat Renate Mauland-Hus og Farbod Hassani har også jobbet med å modellere massive nøytrinoner, som vil være viktig for Euclid, legger han til.

– Sammen med stipendiat Slađana Radinović har vi jobbet mye med romlig fordeling av galakser. Hvordan kan vi bruke nye metoder (annet enn såkalte baryoniske akustiske oscillasjoner, som vi vanligvis ser på) for å trekke ut informasjon fra galaksefordelingen og lære mer om mørk energi. Slađana  har laget prognoser for hva vi kan lære ved å studere store kosmiske tomrom i galaksefeltet – tomrom som Euclid vil observere, konkluderer Winther.

portrettbildet av en gamle mann
Senioringeniør Stein Vidar Hagfors Haugan, faglig leder for PRITS-gruppen (Prosjektrelatert IT-Støtte). Bilde: ITA/UiO

Gruppen for prosjektrelatert IT-støtte (PRITS) har bidratt til utviklingen av dataprosesseringsprogramvaren. For å nå de vitenskapelige målene til Euclid er kvaliteten på dataene ekstremt viktig, og PRITS-gruppen har laget en viktig komponent for kvalitetssikringen.

– Komponenten er ment å brukes til å håndtere "alt det vi ennå ikke har tenkt på", og vil gjøre det mulig å håndtere eventuelle problemer med datakvaliteten mye raskere enn ellers, kommenterer senioringeniør Stein Vidar Hagfors Haugan.

Euclid er mer enn bare et romfartøy; det er et løfte om fremtidige oppdagelser og gir oss et nytt glimt inn i vår kosmiske opprinnelse og de mørke mysteriene som binder universet sammen. Hold øynene rettet mot stjernene; ferden har nettopp begynt.

Mer informasjon

Euclids referanse-artikler (link to arXiv):

Euclid Early Release Observation science papers (link to arXiv):

Emneord: Euclid, Euclid Consortium, Kosmologi, Mørk materie, mørk energi, Galakser Av Martina D'Angelo, Per Barth Lilje
Publisert 21. juni 2024 09:48 - Sist endret 21. juni 2024 09:48