Fredag 23. januar annonserte forskere ved NASA en stor fremtidig begivenhet innenfor solfysikken, nemlig tidspunktet for når vi vil kunne observere hele solens overflate samtidig, både baksiden og forsiden. Dette blir mulig ved hjelp av de to STEREO-satelittene som er på vei inn i baner hvor de kan observere hver sin side av solen.
Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromeda-galaksen.
På Jorden produserer liv mer enn 90% av metanet i atmosfæren, mens resten kommer fra geologisk aktivitet. Metan i atmosfæren på Mars kan dermed bety at planeten enten har geologisk aktivitet eller biologisk liv. En studie gjort av forskere ved NASAs Goddard Space Flight Center har gitt ny innsikt inn i hvordan andelen av metan i atmosfæren til Mars varierer over tid, og hvor metanet stammer fra.
Astronomer ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) har med hjelp av romteleskopet Hubble oppdaget en ny type stjerner som er lyssterke og fyker gjennom rommet i så høy hastighet at det dannes lysende sjokkbølger rundt dem. Astronomene tittet egentlig etter pre-planetariske tåker, aldrende stjerner som er i ferd med å skyve fra seg sine ytre lag slik at de blir lysende planetarisk tåke, men snublet i stedet over disse lynraske stjernene.
Eksoplaneten HD 80606b sin eksentriske bane rundt sin stjerne, gjør at planeten har ekstreme klimavariasjoner. I det planeten er nærmest stjernen i sin elliptiske ferd rundt den, stiger overflatetemperaturen fra 800 Kelvin til 1500 Kelvin på kun seks timer!
Chandrayaan-1 er den indiske romorganisasjonens (Indian Space Research Organisation, ISRO) første ekspedisjon til Månen. Sonden vart send opp 22. oktober 2008, og gjekk inn i bane rundt Månen 8. november same år. I tillegg til å bringa indisk romfart eit stort steg framover, er eit av måla til sonden å gi ny kunnskap om Månen. Kamera ombord har allereie rokke å ta mange flotte bilete av Månens overflate.
I den nære kjempegalaksen Centaurus A (NGC 5128) utmanøvrerer svært dramatiske fenomen seg. For det første er den delvis kaotisk utsjåande galaksen eit resultat av ein kollisjon mellom ein ellipseforma galakse og ein spiralforma følgjespersongalakse. Men inne i midten av ragnaroket slurpar eit supertungt svart hol i seg stoff frå omgivnadene. Astronomar har no brukt eit nytt teleskop i Chile til å visa dramatikken i kjernen.
