Den internasjonale komiteen for romforskning (COSPAR) har utarbeidet retningslinjer for hvordan planeter skal beskyttes slik at de ikke blir "forurenset" av besøkende sonder. Dette er for å unngå at fremtidige forskningsresultater blir forstyrret eller ødelagt av mikroorganismer som har blitt med som blindpassasjerer.
COSPAR har hatt lignende retningslinjer for dette tidligere. Da NASAs to Viking-sonder landet på Mars i 1976 hadde de på forhånd blitt sterilisert med varmebehandling for å unngå at mikroorganismer ble med på ferden. Etter Viking-ferdene bestemte COSPAR at miljøet på Mars var såpass ugjestmildt at det ikke lenger var behov for den type sterilisering med mindre sonden skulle lete etter mikroskopisk liv på Mars. Man regner dermed med at for eksempel begge Mars-roverne (Spirit og Opportunity) har tatt med seg flere hundretusen bakterier.
COSPAR reviderte retningslinjene i 2003 slik at sonder som har kontakt med spesielle områder hvor det er større sjanse for at liv kan overleve, må varme-steriliseres på forhånd. Dette påvirket Phoenix-sonden som landet på Mars i mai 2008. Phoenix var utstyrt med en grave-arm som skulle grave ned i Mars-overflaten på søken etter vannis. Siden vann er en viktig ingrediens for at liv skal overleve, ble dette sett på som et utsatt område. Grave-armen ble dermed sterilisert slik at ingen mikroorganismer skulle komme i kontakt med vannisen. Mikroorganismer på overflaten til Mars vil bli drept innen få minutter på grunn av den kraftige UV-strålingen fra solen. I motsetning til Jorden har ikke Mars en tykk atmosfære som kan beskytte organismer på overflaten mot UV-stråling. Men bakterier kan overleve dersom de befinner seg på innsiden av romsonden, hvor de er beskyttet mot strålingen og hvor de vil kunne overleve i dvale på grunn av den tørre luften. Først etter hundretusener av år vil de bli drept av kosmisk stråling.
Hva gjør vi hvis vi finner liv på Mars?
Det er godt mulig at eventuelle (mikroskopiske) livsformer på Mars ikke er så annerledes fra jordens, siden de to planetene har utvekslet meteoritter som mikroskopisk liv kan ha hengt med på. Alternativet er at liv på Mars har oppstått helt på egen hånd, og dermed kan ha utviklet seg veldig annerledes fra livet på jorden (også når det gjelder mikroskopisk liv). I så fall vil kun en bakterie fra jorden utgjøre en alvorlig trussel mot livet på Mars. Videre, dersom vi finner liv på Mars og det viser seg å ha oppstått på egenhånd, vil det åpne for en diskusjon om hvorvidt man for eksempel skal gjøre tiltak for å varme opp planeten, slik at livet kan utvikle seg. Dersom vi skulle finne liv på Mars må man også vurdere om noe skal gjøres med de sondene som har landet på Mars uten å være steriliserte på forhånd.
Sterilisering av romsonder er ikke lenger pålagt, men det er mulig å gjøre det. Sterilisering er derimot ikke en mulighet den dagen vi sender mennesker til Mars. Det er heller ikke realistisk å tro at en bemannet base på Mars kan unngå å lekke mikroorganismer ut i Mars-"naturen".
Romsondene som har landet på Mars hittil har alle konsentrert seg om overflaten til Mars. Dette gjør at en eventuell biologisk forurensning blir værende lokalt og statisk, og kan relativt enkelt fjernes ved et senere tidspunkt. Selv der hvor sonder har kræsjlandet eller på andre måter har fjernet det øverste laget av stein og sand, vil forurensningen kunne fjernes ved å bestråle området med kraftig UV-lys. Men hvis vi derimot begynner å grave dypere ned i Mars-overflaten, vil det være nødvendig med sterilisert utstyr dersom vi ikke skal utsette Mars for irreversibel forurensning. Et lignende problem vil oppstå dersom man bestemmer seg for å bygge en base inne i en hule. Her vil ikke UV-strålingen trenge inn og drepe uvedkommende mikroorganismer.
Dette er viktige ting å tenke på i tiden fremover mot bemannede ferder til Mars, og i påvente av en bekreftelse eller avkreftelse på at det finnes mikroskopisk liv på Mars.
Kilde: Tidsskriftet Science, vol. 323, no. 5915. 6. januar 2009