En oversikt over kommende oppskytninger

Under følger en liten oversikt over de kommende romferdene til NASA og ESA.

Planck/Herschel: En ny og bedre kartlegging av universet

Satellitten Planck skal kartlegge hele himmelen i mikrobølgeområdet: Den skal se på den kosmiske bakgrunnsstrålingen, den svake strålingen som dekker hele himmelen og som stammer direkte fra ekkoet til big bang. Bakgrunnsstrålingen har vist seg å ha ørsmå variasjoner i temperatur, og ved å måle disse nøyaktig, kan man blant annet finne svar på hvordan universet en gang så ut, og hvordan det kommer til å utvikle seg – noen av de største spørsmålene i kosmologien. WMAP-satellitten gjorde nettopp slike målinger for noen år tilbake, men Planck vil ha ti ganger større oppløsning enn WMAP, så den vil kunne se enda mindre detaljer. Den er også mer følsom enn WMAP, slik at trekk ved bakgrunnstrålingen som tidligere har vært for svake til å studeres, vil kunne oppdages med Planck.

Herschel er et stort teleskop som skal observere i infrarødt lys. Med sitt 3,5 meter store speil er dette det største infrarøde observatorium som noen gang er skutt opp i rommet (speilet til det nåværende rombaserte IR-teleskopet Spitzer har en diameter på bare 0,85 meter). Herschel skal kikke på lys som ligger i det fjerne infrarøde spekteret, med bølgelengder fra 55 til 672 mikrometer. Til sammenligning ligger de lengste bølgelengdene det menneskelige øyet kan oppfatte på rundt 0,7 mikrometer.

Både Planck og Herscel, begge store konstruksjoner, skal sendes opp på samme rakett, av typen Ariane 5. For å kunne klare dette er denne typen bærerakett spesielt designet for dobbel last, og begge satellittene innkapsles under et deksel. Datoen for oppskyting av Planck og Herschel, som skal skje fra Europas romhavn i Fransk Guyana, blir allerede 14. mai, og planlagt klokkeslett er 15.12 norsk tid.

LRO/LCROSS: Første skritt på vei tilbake til månen

Lunar Reconnaicance Orbiter (LRO) er NASAs første ledd i planen om å sende mennesker på ny til månen. Sonden skal gå i bane rundt månen for å lete etter trygge områder å lande i, lokalisere mulige ressurser på overflaten, samt foreta målinger av stråling som mennesker på månen vil bli utsatt for. Alt dette, og mer, ved hjelp av de syv vitenskapelige instrumentene ombord.

Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) er et prosjekt som har som hovedmål å lete etter vann på månen. Spesielt vil den lete i kratere, der hvor hele eller deler av krateret alltid befinner seg i skygge fra solen. I tillegg skal LCROSS sende ut en liten sonde som skal kollidere på månens overflate. Hvis alt går etter planen, vil materien som slynges ut fra kollisjonen kunne studeres av LCROSS, og eventuelle forekomster av vann-is og vanndamp vil kunne måles.

LCROSS og LRO vil bli skutt opp sammen ombord på en Atlas V-rakett. To timer etter oppskytningen vil de to sondene separeres og gå hver sin vei. Tilsammen vil disse to prosjektene kunne være til stor hjelp for etableringer av eventuelle permanente baser på månen i fremtiden. Datoen for oppskytning er satt til senest 2. juni i år.

STS-125: Romfergen tar farvel med en kjær venn i rommet

Allerede førstkommende mandag, 11. mai, kl. 20.01 norsk tid, vil NASA sende opp romfergen Atlantis. Syv astronauter skal besøke det som sannsynligvis er den viktigste satellitten som noen gang er skutt opp - Romteleskopet Hubble. I løpet av 11 dager skal det utføres 5 rom-promenader, og mannskapet skal reparere og oppgradere teleskopet med nye instrumenter, slik at det kan gjøres bedre enn noen gang, med forlenget liv til å gi oss dyrebare observasjonsdata fra universet rundt oss – og ikke minst vakre bilder – i fem år til eller mer.

Hubble ble skutt opp med romfergen Discovery i 1990, og har siden den gang hatt fire service-besøk fra jorden. STS-125 blir altså den femte, men etter dette er det stopp: NASAs romfergeprogram skal pensjoneres i 2010, så når astronautene etter 11 dager igjen er på vei mot jorden, er det etter å ha tatt farvel med en kjær venn.