Korleis blir den kommande solaktiviteten?

Aktiviteten på Solen – talet på og styrken på smell, flekker og andre fenomen – varierer med ein periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikkje vore flekker på Solen, men no ser aktiviteten ut til å vakna, og nye prognosar fortel kva me kan forventa.

Kraftig eksplosjon i desember 2006. Siden den gang har det vært temmelig stille på Solen. (Større versjon) Foto: NOAA GOES-13/NASA

Ei internasjonal gruppe med ekspertar har utarbeidd ein revidert prognose for den kommande solsyklusen – solsyklus 24. Den er forventa å få eit maksimum i mai 2013 som ligg godt under krafta til eit middels maksimum.

Slappaste maksimum er venta

Solflekker er magnetiske område på Solen som er eit par tusen grader kjøligare enn resten av soloverflata. Magnetfeltet i flekkene kan forårsaka eksplosjonar og fenomen som kan påverka elektrisitet og straumforsyning, og gi kraftig nordlys her på Jorden eit par dagar seinare.

Mengda og storleiken på solflekkene blir karakterisert ved hjelp av dei såkalla solflekktalet. Under maksimum 23 i byrjinga av dette tiåret vare solflekktalet heilt oppe i 150–175. I den kommande syklusen er maksimum venta å liggja rundt 90. Det vil i tilfellet vera det slappaste maksimumet sidan 1928, då solflekktalet kulminerte på 78.

plot med linjer og poenger
Solflekktalet dei siste åra og prognosen for den kommande syklusen (syklus 24). Illustrasjon: NOAA/Space Weather Prediction Center​.

Men sjølv med eit lågt solflekktal kan svært kraftige eksplosjonar og utbrot finnast. Den berykta geomagnetiske stormen i 1859 fann stad under ein solsyklus med omtrent same styrke som den som er venta i 2013.

Kritiske konsekvensar av solsmell

plot svart og hvit
Midla soltal for dei siste fire hundre åra viser regelmessige syklusar med varierande styrke (pila viser 1928-maksimumet, som prognosane seier at me får gjentagelse av i 2013) og ein periode heilt utan flekker (Maunder minimum). Illustrasjon: NASA/MSFC

1859-stormen har vorte kjend som Carrington-hendinga etter astronom Richard Carrington, som var vitne til det ekstreme solsmellet som slyngde ut ei sky med superheit gass. Under eit døgn seinare nådde denne Jorden, og sette opp kraftige elektriske straumar i telegrafkablar, sette telegrafkontor i brann og forårsaka nordlys som var kraftige nok til at folk kunne lesa aviser i det raude og grøne lyset.

Ein tilsvarande storm i dag kunne vore katastrofal, og øydelagt store delar av satellittflåten og straumnetta på høge breiddegrader. Det er estimert av reparasjonane av infrastruktur ville ta 4–10 år.

Varsling av solaktivitet er svært vanskeleg, og varsla som kom i 2007 viste seg å vera feil. I staden for å auka, har aktiviteten sidan den gong vore nærast totalt fråverande, og me må tilbake til 1913 for å finna ei like stille sol. Men dei siste månadene har det endeleg byrja å dukka opp teikn på kommande aktivitet.

videoen av ei oransje kule som snur
Denne einslege solflekken, døypt 1019, dukka opp 31. mai. Animasjonen følgjer utviklinga til flekken over to dagar.
Animasjon: SOHO

 

By Knut Jørgen Røed Ødegaard
Published Aug. 20, 2012 12:07 PM - Last modified Feb. 10, 2023 1:22 PM