Svein Rosseland var professor ved det gamle Observatoriet i Oslo. Frå 1929 hadde han eit lengre opphald ved Harvard Observatory, og gjorde der sterkt inntrykk på astronomane. Han fekk tilbod om eit professorat, men kontakta først Universitetet i Oslo. Dei uttalte at det var svært viktig å behalda Rosseland i Noreg, og at han vart sikra tilstrekkelege arbeidsvilkår. Rosseland var internasjonalt svært kjent for sitt vitskaplege virke (og er det framleis i dag!).
Når Rosseland kjem heim til Noreg, arbeider han for å få oppretta eit institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo. Kontoret til Rockefeller Foundation i Paris blir kontakta, og både kollegiet ved Universitetet i Oslo og regjeringa Mowinckel blir overtydd om viktigheita av å oppretta eit slikt institutt.
I brev av 15. april 1931 kunngjer The Rockefeller Foundation i New York at 105.000 dollar blir skjenkte til eit institutt for teoretisk astrofysikk, i tillegg til 15.000 dollar som skal gå til vitskapleg utstyr.
Foto: ITA
Når instituttet blir teke i bruk 1. juli 1934 er det som det første instituttet i verda for teoretisk astrofysikk, og saka får stor merksemd i avisene. Bidraget til vitskapleg utstyr blir nytta til å byggja ein reknemaskin som kunne løysa differensiallikningar. Maskina var den største i si tid, og vart nytta av forskarane heilt fram til midten av 1950-åra.
Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo held fram med å vere den dagen i dag den einaste staden i Noreg der ein kan ta ei fullstendig høgare utdanning innan faget astronomi. Instituttet er lite og oversiktleg, og miljøet blant studentar og tilsette hyggjeleg og uformelt. Det blir i dag drive både observasjonell og teoretisk forsking ved ITA, i tillegg til tverrfagleg samarbeid med andre institutt og forskingsinstitusjonar.