Objektet 2010 AL 30 og andre jordnære asteroider

Igår ettermiddag norsk tid sneiet objektet kalt 2010 AL30 jorden i en avstand som tilsvarer kun en tredjedel av avstanden til månen. Det har blitt diskutert om hvorvidt dette er en asteroide eller romsøppel, men all sannsynlighet taler for det dreier seg om det førstnevnte.

Dette bildet av objektet er fra observatoriet Skylive-Grove Creek i Australia. (Større utgave).

Den 10. januar ble det oppdaget et 10–15 m stort objekt som passerte jorden i en avstand av ca 130 000 km, 13. januar kl 12.48 UT, i følge beregniger ved Jet Propulsion Laboratory (JPL) i California.

Objektet har en omløpstid rundt Sola på ca. ett år. Siden objektet roterer raskt, har det vært spekulert på om det kan være rester av en månerakett. Ved JPL opplyses det imidlertid at banen skjærer jordbanen i en for bratt vinkel til det. Derfor mener man i NASA at det høyst sannsynlig er snakk om en jordnær asteroide.

Asteroider og romsøppel

En talsmann for European Space Agency (ESA) sier derimot at det kan dreie seg om en rakett etter oppskytningen av romsonden Venus Express i 2005. Uansett er det klart at objektet aldri utgjorde noen trussel for oss på jorden. Til og med om objektet hadde hatt kurs rett mot jorden, ville det mest sannsynlig ha brent opp av friksjonsvarmen på grunn av den store hastigheten gjennom jordatmosfæren.

En regner med at et objekt i solbane som kommer inn i jordatmosfæren må ha en utstrekning på minst 50 m for å kunne overleve ned til bakken. Et objekt av denne størrelse kom inn over Tunguska i Sibir i 1908, og eksploderte flere km over bakken. Smellet hørtes like til England. Skogen under ble lagt flatt i en radius på flere mil. Heldigvis var området nesten helt ubebodd, slik at få mennesker, om noen, omkom.

Denne saken minner om at man for ca. 10 år siden trodde at en “ny” naturlig jordmåne var oppdaget. Den gang viste det seg at objektet var rester av en Apollo-månerakett. Ved JPL ble det påvist at objektet var samme objekt som jeg beregnet banen for i 1971, da jeg arbeidet ved JPL.

Asteroiden Ida, med sin bittelille måne Dactyl på høyre side, kretser fredelig rundt solen i asteroidebeltet som befinner seg mellom banene til Mars og Jupiter.
Foto: NASA

Apophis-katastrofen så godt som avblåst

Den jordnære asteroiden Apophis har fått svært mye medieomtale. For et par år siden ble det slått stort opp at det var en 1/37 sannsynlighet for at Apophis vil kollidere med Jorda i 2029. Denne asteroiden har en diameter på ca 300 m, og skulle den treffe Jorda, ville det få katastrofale følger. At kollisjonen skulle skje en fredag den 13. april var nok for enkelte ekstra illevarslende. Heldigvis har nye observasjoner av asteroiden vist at risikoen for at vi blir truffet er nesten helt eliminert (1/250 000). To hovedfagstudenter ved Astrofysisk institutt har forøvrig observert Apophis med Nordisk Optisk Teleskop på La Palma, og har utført baneberegninger for asteroiden.

Det er typisk at asteroider, som i første omgang blir beregnet å komme faretruende nær Jorda, viser seg – når flere observasjoner er innhentet – å styre klar Jorda med god margin. Likevel, jorden vil uten tvil bli truffet igjen av en asteroide med katastrofale følger, men sannsynligheten taler for at det vil gå flere tusen år til neste katastrofale treff.

By Kaare Aksnes
Published Aug. 10, 2012 9:40 AM - Last modified Aug. 31, 2012 10:31 AM