Nærkontakt med Phobos i kveld

 Den europeiske romorganisasjonens romsonde Mars Express har begynt en serie forbiflygninger av Phobos, den største av månene til Mars. I kveld klokken 21:55 norsk tid vil sonden passere bare 67 km over Phobos' overflate, nærmere enn noensinne. De nye dataene vil hjelpe forskerne å forstå hvordan denne lille månen ble dannet.

Bilde tatt med High Resolution Stereo Camera (HRSC) ombord i Mars Express ved forbiflyvningen i 2004. Phobos er i bunden rotasjon med Mars (på samme måte som vår egen måne) slik at den alltid vender samme side mot planeten. Bildet viser siden som vender mot Mars. Det er tatt fra en avstand på i underkant av 200 km. De minste detaljene som kan skimtes er 7 meter. (Større utgave) Foto: ESA/DLR/FU Berlin (G. Neukum)

ESAs romsonde Mars Express, som har gått i bane rundt den røde planeten siden romjulen 2003, er for tiden involvert i en serie på 12 forbiflygninger av Phobos, som er den største av de to månene til planeten Mars. Ved hver forbiflygning brukes ulike instrumenter ombord på sonden til å studere månen, noe som har gitt astronomene stadig ny informasjon. Det nærmeste møtet med Phobos vil intreffe i kveld klokken 21:55 norsk tid.

Kartlegging av gravitasjonsfelt

Ettersom fartøyet kommer stadig nærmere målet sitt, vil det bli dratt noe "ut av kurs" av gravitasjonskreftene til Phobos, tilsvarende noen millimeter hvert sekund. Dette vil heldigvis ikke påvirke prosjektet på noen negativ måte. Tvert i mot vil det bidra med svært nyttig informasjon for forskerteamene på jorden, ved at det gir en unik pekepinn på hvordan massen er fordelt gjennom Phobos' indre.

Måten disse ufattelig nøyaktige målingene blir gjort kan virke litt pussig: De vil slå av alle datasignalene på Mars Express. På denne måten vil bakkestasjonene kun lytte til det såkalte bæresignalet – det rene radiosignalet som er kodet for å frakte data til mottakerstasjonen på jorden. Når det ikke fraktes data på dette bæresignalet, er det bare én ting som kan forandre frekvensen på det: Phobos som rykker i romsonden med tyngdekreftene. Forandringene som skal måles er ørsmå, og er en følge av Doppler-effekten: den samme effekten man hører når en sykebil farer forbi oss, ved at tonen i sirenen forandrer seg.

Avstands-justeringer underveis

Stillbilde fra et simuleringsprogram som viser plasseringen til Mars Express mellom Phobos og Mars i øyeblikket når sonden er nærmest månen. (Større utgave)
Illustrasjon: ESA/ESOC Flight Dynamics team

Den nære forbiflygningen var opprinnelig planlagt til å nå en høyde over overflaten til Phobos på 50 km. Dette er nå forandret til 67 km. Grunnen til dette er en manøver gjort forrige uke. Teamet satte da romsonden inn i en bane som gjorde at Phobos passerte foran Mars Express og jorden. Siden denne manøvren ville sette målinger av banen på spill, ble det bestemt at man skulle utføre ytterligere en manøver som ga sonden en ny posisjon i rommet, som altså innebar en liten økning i avstanden til Phobos ved kveldens forbiflygning.

Ingen spektakulære bilder i kveld

Etter denne nære forbiflygningen er arbeidet langt fra over. Mars Express vil fly forbi Phobos ytterligere sju ganger før prosjektet er ferdig. Allerede har radar-instrumentet ombord, MARSIS, begynt å scanne under overflaten til Phobos, og dataene herfra har allerede gjennomgått en foreløpig prosessering. Kameraet om bord, HRSC, vil ikke bli brukt i denne omgang. Dette vil bli slått på under forbiflygningen som foregår allerede 7. mars, når nærmeste avstand til månen vil være 107 kilometer.

Det er tre grunner til at man ikke bruker kameraet til å ta bilder denne gangen: For det første vil Mars Express passere Phobos mellom denne og Mars, altså på månens nattside. Det eneste lyset kameraet da ville ha fanget opp, hadde i tilfelle vært det svake sollyset reflektert fra Mars-overflaten, alt for lite lys til å få bra bilder. Den andre grunnen er at når forbiflygningen foregår ved en avstand på bare 67 kilometer, vil overflaten til Phobos fare så fort forbi kameralinsen at Mars Express ikke kunne snudd seg raskt nok til å kompensere. Den tredje årsaken er at man vil fokusere på det viktige eksperimentet som vil bli utført, altså kartleggingen av gravitasjonsfeltet til Phobos. Som nevnt krever dette at ingen av de øvrige instrumentene er aktive, slik at bare bæresignalet kan leses av.

Fortløpende oppdateringer

Mars Express
Illustrasjon: ESA/MediaLab

Alle eksperimentene som er og skal bli utført med Mars Express vil ha noe å si om Phobos, selv om de egentlig ble designet for å studere selve planeten Mars. De første forskningsresultatene fra forbiflygningene ventes de kommende ukene og månedene etter de er utført, når de forskjellige forsknings-teamene har hatt tid på seg til å analysere dataene.

For å holde seg fortløpende oppdatert på statusen til Mars Express ettersom sonden stadig kommer nærmere møtet med Phobos, kan man følge med på Mars Express' egen blogg, som befinner seg på ESA sine nettsider.

By Kristin C. Carlsson
Published Aug. 10, 2012 10:06 AM - Last modified Aug. 28, 2013 10:01 AM