SDO vil generere enorme mengder data. Høyoppløsningsbilder vil bli tatt hvert tiende sekund gjennom hele satellittens planlagte femårige levetid. Disse bildene har flere bildeelementer (piksler) enn bildene fra noen tidligere solsatellitt (10 ganger flere enn på HDTV). Hensikten med SDO er å avdekke prosesser inne i selve solen, på soloverflaten og langt ut i koronaen; prosesser som skaper endringer i solens utstråling. Slike endringer er kilden til såkalt romvær. De er opphav til mange viktige fenomener på jorden, som f.eks. nordlys, og ikke minst fenomener som kan påvirke og forstyrre menneskelige aktiviteter som satellittbaner, strømnett, GPS og telekommunikasjon. solens variabilitet er også en viktig ingrediens i forståelsen av jordens klimavariasjoner.
Bidrag fra ITAs solfysikkgruppe
SDO er et NASA-prosjekt, men utvalgte forskere fra hele verden bidrar. I Norge er to av Institutt for teoretisk astrofysikks professorer (Mats Carlsson og Viggo Hansteen) medarbeidere (CoI) på det såkalte “Atmospheric Imaging Assembly” (AIA)-eksperimentet. Instituttets solfysikkgruppe, som ledes av prof. Mats Carlsson, er et av toppforskningsmiljøene ved det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet og er nylig utpekt som en forskningsgruppe med fremragende kvalitet av en internasjonal evaluering av norsk fysikkforskning.
De første bildene fra eksperimentet slippes onsdag kl. 20.15 norsk tid: https://www.nasa.gov/mission_pages/sdo/main/index.html, http://aia.lmsal.com er nettsteder som åpner kl 20.15, og hvor bildene vil være tilgjengelige.
Observerer solen fra innerst til ytterst
SDOs observasjoner starter i solens indre, hvor solens magnetfelt blir dannet. Deretter observerer SDO solens overflate for å måle magnetfeltet der, for å forstå hvordan magnetisk energi er koblet sammen med solens indre, og hvordan denne energien forårsaker fenomener som påvirker romværet. Til slutt måler SDO solens totale utstråling i ultrafiolett, som er en av nøklene til å forstå strukturen og sammensetningen av jordens øvre atmosfære, og solens innvirkning på klimaendringer på jorden.
.jpg)
Tegning av SDO med de forskjellige instrumentene markert. (Større utgave)
Illustrasjon: NASA
SDO består av tre instrumenter:
Heliospheric and Magnetic Imager (HMI) skal kartlegge solens magnetfelt og kikke under solens ugjennomsiktige overflate ved en teknikk som kalles helioseismologi. Et viktig mål for dette eksperimentet er å avdekke virkemåten til solens magnetiske dynamo.
Extreme Ultraviolet Experiment (EVE) vil måle fluktuasjoner i solens ultrafiolette stråling. Ekstrem ultrafiolett stråling (EUV) fra solen har direkte innvirking på jordens øvre atmosfære, og pumper tilstrekkelig energi inn i den til å endre de molekylene som danner jordens øvre atmosfære. Forskere vet ennå ikke hvor raskt solens utstråling varierer ved disse bølgelengdene, så det forventes at EVE vil gjøre mange nye oppdagelser.
Atmospheric Imaging Assembly (AIA) består av fire teleskoper som skal observere solens overflate og atmosfære. AIAs filtere er laget slik at 10 forskjellige lag gjennom solens atmosfære kan følges. Det er dette eksperimentet norske forskere er medarbeidere i.
Store forventninger
–Dette er noe av det flotteste jeg har sett. Jeg er sikker på at AIAs bilder og filmer vil gi oss ny innsikt i solens virkemåte, sier Viggo Hansteen, som har vært på besøk i USA under uttestingsfasen. –Dere har virkelig noe å glede dere til, tilføyer han.
Mats Carlsson er noe mer avventende –Jeg tror disse filmene er såpass kompliserte at vi vil måtte bruke numeriske simuleringer for å forstå hva som foregår, men jeg skal innrømme at det er vakkert å se på.
Nå håper begge to at de skal finne nok tid i en travel forsknings- og undervisningshverdag til å yte disse nye dataene full rettferdighet. –Vi håper at dette satelitteksperimentet får såpass oppmerksomhet at vi får tilgang på ivrige og dyktige nye studenter, avlutter de begge.
Oppdatering: Video fra SDO
Filmklipp av en protuberans på solen (NB: 42 MB .mov):