Astronytt fra 2011

NASAs satellitt Kepler har funne ein planet på storleik med Jorden i bane rundt ei anna stjerne. Planeten ligg i den såkalla buelege sona.

Den 4. oktober 2011 bestemte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de vil satse på prosjektene Solar Orbiter og Euclid som sine såkalte Medium Class missions i sitt program “Cosmic Vision 2015-2025”.  

Veien fram til oppskytning er imidlertid lang: Euclid, som denne artikkelen skal handle om, skal etter planen skytes opp i 2019.  Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?  

Professor Mats Carlsson får stipend fra europeisk forskningsråd.

Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess.

Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.

Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi.

Den norske komiteen for Astronomiåret 2009 kunngjorde tre store konkurransar i 2009. Ein av dei vende seg til grunnskulane. Den skulen som utmerkte seg mest i formidling av astronomi i løpet av jubileumsåret, ville få ein asteroide offisielt kalla opp etter seg. Juryen klarte ikkje kåra berre éin vinnar, dermed vart det tredelt førsteplass.

Einar Andreas Tandberg-Hanssen, norsk-amerikansk astrofysikar fødd i Bergen 6. august 1921 – døydde 23. juli 2011 i Huntsville, Alabama, USA. Tandberg-Hanssen var det meste av den yrkesaktive karrieren sin i USA, der han til slutt var direktør ved romfartsorganisasjonen NASAs Marshall Space Flight Center i Alabama. Hans vitskaplege interesse og virke var innan solfysikk.

Hvor kommer energien som varmer opp Solas ytre atmosfære fra? Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er medforfattere på en artikkel i Nature der observasjoner fra NASAs solsattelitt Solar Dynamics Observatory (SDO) blir brukt til å for første gang detektere en spesiell type magnetiske bølger i slike mengder at de inneholder nok energi til å gjøre jobben.

Den 15. juli gjekk for første gong i historia ein romsonde inn i bane rundt ein asteroide i hovudbeltet mellom Mars og Jupiter. Nasas fartøy Dawn vil i løpet av eit år samla data frå asteroiden Vesta før han i juli 2012 set kursen mot eit anna objekt i hovudbeltet: dvergplaneten Ceres. Sidan begge desse objekta vart danna tidleg i vårt solsystems historie, vil dette gi oss mykje informasjon om danninga av Jorden og dei andre planetane.

Kanskje vil vi en dag oppdage at det er utenomjordisk liv i vårt eget solsystem. I så fall virker det stadig mer sannsynlig at en slik oppdagelse vil kunne gjøres på Enceladus, en av Saturns minst 62 måner.

Leser man en del nylig utgitte artikler, for eksempel i Aftenposten eller Science Daily, skulle man tro at det ikke lenger fantes noe manglende eller mystisk masse i universet - mysteriet er jo oppklart!

Solflekkene er mørkare enn områda rundt. Dette kjem av at det sterke magnetfeltet i flekkene hindrar energien frå solas indre frå å komma ut. Mysteriet er ikkje kvifor solflekkene er mørke men kvifor dei ikkje er heilt svarte. Ei gruppe forskarar ved Kungl. Vetenskapsakademien, Stockholms universitet og Universitet i Oslo har no funne dei boblande rørslene av gass som transporterer energien opp til overflata. Resultata vart publiserte 2.juni i det anerkjende tidsskriftet Science.

NASAs romfartøy Dawn er på veg mot asteroiden Vesta og tok 3. mai sitt første bilete av asteroiden. Frå ein avstand på 1.2 millionar km synest Vesta som ei stjerne blant mange. Dette biletet vil hjelpa til med å rekna ut dei finjusteringane som trengst når Dawn etter planen skal gå i bane rundt asteroiden 16. juli i år.

Solen, vår nærmeste, livgivende stjerne, er innhyllet i et slør av varm gass som kalles koronaen. På tross av årtiers studier, har det til nå vært et mysterium hvorfor dette sløret er så varmt. I en artikkel publisert i dag i det kjente tidsskriftet Science har forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med amerikanske forskere, oppdaget én av hovedkildene til denne varme gassen som omhyller solen. Forskerne har brukt nye observasjoner fra forskningssatellittene Solar Dynamics Observatory og Hinode. Artikkelen har vakt oppsikt i redaksjonen til Science, og den presenteres på tidsskriftets forside. 

De første vitenskapelige resultatene fra ESAs forskningssatellitt Planck ble offentliggjort ved en pressekonferanse i Paris i dag. Disse første resultatene gjelder først og fremst de kaldeste objektene i universet, både i vår egen galakse og i universets fjerneste deler.

De første vitenskapelige resultatene fra Planck-satellitten presenteres ved en konferanse i Paris 10–14. januar. Blant høydepunktene er offentliggjøringen av en ny katalog over galaksehoper, der mange av de nyoppdagede objektene har meget interessante egenskaper. Disse resultatene demonstrerer også at forskerne som analyserer Planck-dataene klarer å skille mellom den opprinnelige kosmiske bakgrunnsstrålingen fra Big Bang og effekter som skyldes astronomiske forgrunnsobjekter som galaksehoper.