Den mørke materien held dei ytste stjernene i galaksar på plass så dei ikkje blir bli slengde ut i rommet. Men mørk materie i det indre av galaksar, spesielt vår eigen, har vore vanskelegare å få kontroll på.
Astronomer må som regel bruke lang tid på å studere innsamlede observasjoner før de spennende resultatene dukker opp. En sjelden gang skjer det oppdagelser mens kamera går.
Planck tørker støvet av tidligere observasjoner. Astronomer verden over har ventet i spenning på disse resultatene.
Hvordan går astrofysikere frem for å finne ut av noe som skjedde for 14 milliarder år siden? Svaret ligger i statistikken.
Mennesker har vært nysgjerrig på Solen siden tidenes morgen. Forskere ved UiO finner nye spor i jakten på en fullstendig forståelse av energikretsløpet i Solens ytre atmosfære.
Hubble-teleskopet har avslørt to sjeldne fenomener i ett og samme bilde. Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), Håkon Dahle, har vært med å undersøke det uvanlige motivet.
Kavliprisen i astrofysikk for 2014 gikk til tre pionérer for teorien om inflasjon i universets aller tidligste fase.
Planck har brent opp alt drivstoffet sitt, og onsdag 23. oktober ble satellitten slått av for godt. Den vitenskapelige arven som Planck etterlater seg, vil derimot leve videre.
Natt til fredag 28. juni ble romfartøyet IRIS sendt opp i verdensrommet. Forskerne forteller at observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren.
Mellom soloverflaten og den ytre, varme solatmosfæren ligger kromosfæren og transisjonslaget - et manglende mellomledd i forståelsen av atmosfæren til vår egen stjerne. Med den nye satellitten IRIS håper forskerne å få en ny forståelse av hvordan de ytre lagene av Solen mates med masse og energi. Solforskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er viktige bidragsytere til prosjektet.
På bilder av solranden med svært høy oppløsning kan man se lange gasstråler som skytes opp i de øvre lagene av Solens atmosfære. Forskere har nå funnet ut hvordan strålene ser ut når man ser rett på selve solskiven.
Noe av det Albert Einstein er mest kjent for er hans relativitetsteori, som har blitt bekreftet gang på gang gjennom snart hundre år. Men det betyr ikke at forskere slutter å teste den. Nå arbeider to UiO-forskere med å gjøre det lettere å bekrefte alternative teorier
Nye observasjoner av bakgrunnsstrålingen setter spørsmåltegn ved kosmologenes standardmodell.
Bølger i mikrobølgestrålingen fra det tidlige universet kan fortelle oss om universets ingredienser og historie. Når de første kosmologiresultatene fra Planck-satellitten legges fram 21. mars vil de basere seg på ekstremt nøyaktige målinger av disse eldgamle mikrobølgene. Hva kan vi forvente å lære av Planck-resultatene som vi ikke visste fra før?
Torsdag 21 mars vil observasjoner fra Planck-satellitten offentliggjøres. Her kan du lese om bakgrunnshistorien og lære mer om hvorfor astronomer verden over venter i spenning på Planck.
En ny og sjelden type galakse er oppdaget. Tidligere masterstudent ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) Karianne Holhjem er en av medarbeiderne på studien.
Astronomer har oppdaget en bro av varm gass som binder sammen to galaksehoper. Dermed har de muligens kommet nærmere løsningen på mysteriet med de forsvunne baryonene.
Sigurd Kirkevold Næss disputerer for phd.-graden om statistiske metoder og søken etter gravitasjonsbølger i det tidlige univers.
Den første veka i september har vore hektisk for mange astronomar og andre vitskapsinteresserte i Oslo. Kavlipris-veka er akkurat over, ei veke fylt med foredrag, seremoniar, seminar og regjeringsmiddagar.
På UiOs årsfest 31. august vart prisane for forsking, læringsmiljø, formidling i år og innovasjon delt ut i ein seremoni i Universitetsaulaen.
De siste ukene har det vært en god del action på romfarts-fronten, og mest kjent er vel nyheten om at det ble bekreftet tilstedeværelsen av vann dypt nede i et krater på månen. Vi ser nærmere på hva som har kommet ut av disse dataene, samt hva andre roboter og sonder der ute har vært opptatt med i det siste, på godt og vondt.
NASAs romfartøy Interstellar Boundary Explorer (IBEX) har gjort det mulig for astronomene å konstruere det første fullstendige himmelkartet over vårt solsystem og dets plassering i Melkeveien, med oppsiktsvekkende resultater. Denne nye synsvinkelen vil forandre måten forskere studerer og ser på vekselvirkningene mellom vår egen sol og galaksen den bor i.
NASAs månesonde Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) kolliderte idag med månens overflate som planlagt, i et krater nær sydpolen hvor sollyset aldri slipper til. Nå rettes en rekke teleskoper og sonder mot nedfallsområdet, for å finne svaret på spørsmålet om det finnes vann-is nede i disse kraterene. Tilstedeværelsen av vann vil være et viktig ledd i menneskenes fremtidige bemannede ferder til månen, enten de er kortvarige eller permanente.
Ein svært stor ring er oppdaga rundt ringplaneten Saturn. Det fantastiske ringsystemet til planeten vart først sett av Galileo Galilei i 1609, men no er ein ny ring overraskande nok oppdaga. Det passar derfor spesielt bra at oppdaginga er gjord i Det internasjonale astronomiåret.
Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
