Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
NASA har no stadfesta at den merkelege steinen som roboten Opportunity oppdaga på Mars for nokre veker sidan, viser seg å vera den andre og hittil største meteoritten som er stadfesta funnen på ein annan planet.
Den totale solformørkinga over aust-Asia og Stillehavet er eit faktum, og her presenterer me biletlege høgdepunkt frå den historiske hendinga i Kina.
Institutt for teoretisk astrofysikk, eller Svein Rosselands hus, er i dag 75 år. Den 1. juli 1934 vart instituttet teke i bruk, som eit av dei aller første på Blindern-området. Instituttet vart grunnlagt av professor Svein Rosseland, med hjelp av ein stor donasjon frå Rockefeller Foundation.
Ein ny studie hevdar at kometar ute i verdsrommet, dei første 1 millionar åra av dannings-prosessen, hadde store innvendige sjøar av flytande vatn i seg. Desse kan ha bidrege med ideelle forhold for utviklinga av tidleg biologisk liv.
Den 19. juni annonserte NASA at de hadde valgt ut to forskningssatellitter i det såkalte SMEX-programmet. Disse to skal skytes opp innen 2015. Den ene av de to satellittene, IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph), har stor deltagelse fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
En lenge foreslått metode for å jakte på planeter rundt andre stjerner har endelig fanget sitt første bytte. Metoden ser på hvordan en planet direkte påvirker bevegelsen til stjernen sin. Den Jupiter-lignende gassplaneten som nå har blitt funnet går i bane rundt en av de minste stjernene vi kjenner til.
Aktiviteten på Solen – talet på og styrken på smell, flekker og andre fenomen – varierer med ein periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikkje vore flekker på Solen, men no ser aktiviteten ut til å vakna, og nye prognosar fortel kva me kan forventa.
Instituttets eldste professor emeritus, Rolf Brahde, døde igår ettermiddag, 91 år gammel.
It is with deep regret the Institute of Theoretical Astrophysics announces that our oldest emeritus professor, Rolf Brahde, passed away yesterday afternoon at the age of 91.
NASAs rombaserte infrarødt-teleskop, Spitzer Space Telescope, har avsluttet hoveddelen av oppdraget sitt for astronomene på jorden. Etter mer enn fem og et halvt år med utforskning av kosmos, slapp observatoriet forrige uke opp for flytende helium, som har hjulpet til med å kjøle instrumentene. Nå begynner den “varme” delen av observasjonene – mye av det samme, men også flere nye vitenskapelige prosjekter står for tur.
Klokken 15:12:02 igår ettermiddag norsk tid forlot satellittene Planck og Herschel jorden fra Korou i Fransk Guyana, etter et par tiår med hardt arbeid og flere utsettelser. Om et par måneder vil de to romfartøyene for alvor begynne sine vitenskapelige observasjoner, og vi vil komme nærmere det tidlige universet enn noensinne. Norske forskere står klare til å kaste seg over dataene.
En hel rekke romprosjekter er klare for oppskytning de neste ukene. Allerede førstkommende mandag sender NASA opp romfergen for å besøke selveste Hubble-teleskopet, og tidlig i juni skal to sonder til månen. Ekstra spennende blir det for Europa når ESA den 14. mai sender opp sondene Planck og Herschel, med hver sine banebrytende mål i sikte.
Ei lang rekkje teleskop i verdsklasse vende i natt blikket mot gammaglimtet GRB 090423 for å måla dets eigenskapar. Dei førebelse resultata tyder på at gammaglimtet sprengjer alle tidlegare rekordar når det gjeld avstand: På ufattelege 13 milliardar lysår unna er dette det desidert fjernaste objekt nokosinne observert.
Oppdaginga av den hittil minste og lettaste planeten utanfor Solsystemet er annonsert. Planeten er i eit solsystem 20,5 lysår frå Jorden, og no er til saman fire planetar kjende rundt stjerna Gliese 581. Banen til ein av desse planetane er reviderte i same slengen, og denne planeten viser seg å vera i den såkalla buelege sona til stjerna.
NASAs Kepler-ekspedisjon har mottatt sine første bilder av stjernehimmelen, hvor den snart vil begynne å jakte på jordlignende planeter. De nye “first light”-bildene viser det utsnittet på himmelen som er Keplers mål for observasjonene: et enormt stjernefelt i Cygnus/Lyra-regionen av Melkeveien. På ett av disse bildene ser vi hele det fulle synsfeltet, en ren diamantgruve med millioner av stjerner.
Astronomar frå Australia, Storbritannia og USA har nettopp ferdigstilt den mest detaljerte kartlegginga av det lokale universet. Dette vil avsløra ikkje berre kvar galaksane er, men også kvar dei er på veg, kor fort, og kvifor.
Nye resultat frå NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store framsteg når det gjeld å forklara korleis ein spesiell type svarte hol kan vera istand til å deaktivera jetstrålene dei produserer. Resultata tyder på at desse svarte hola har ein innebygd mekanisme for å regulera farten dei veks med.
Fredag 23. januar annonserte forskere ved NASA en stor fremtidig begivenhet innenfor solfysikken, nemlig tidspunktet for når vi vil kunne observere hele solens overflate samtidig, både baksiden og forsiden. Dette blir mulig ved hjelp av de to STEREO-satelittene som er på vei inn i baner hvor de kan observere hver sin side av solen.
Ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt ringplaneten Saturn er det oppdaga ein ny minimåne som går i bane rundt planeten. Dette er Saturns 61. kjende måne.
Den internasjonale pioneren for det i dag svært viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døydde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammal. Sjølv om han det meste av karrieren sin arbeidde i utlandet, beheldt han heile tida tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gjekk av med pensjon i 2001 flytta han til Oslo og hadde arbeidsplassen sin hos oss som professor emeritus.
Store deler av atmosfæren til Pluto er 40 grader varmere enn overflaten. Astronomer har gjort disse overraskende funnene ved hjelp av et digert teleskop i Chile. Årsaken er uventet store mengder med metan.
NASAs "Orbiting Carbon Observatory" feila under oppskyting i dag formiddag norsk tid. Topplokket på raketten som vart brukt til oppskytinga, og som vernar satellitten under oppskyting, skulle eigentleg ha opna seg, men dette skjedde ikkje. Satellitten skulle setjast ut i bane rundt jorda der ho skulle overvaka den globale karbon-syklusen til planeten.
Den japanske månesonden Kaguya (SELENE) har gitt ny innsikt og kunnskap om månens geologi. I tre artikler publisert i tidsskriftet Science, viser forskerne blant annet hvordan gravitasjonen varierer på månens overflate, hvordan den vulkanske aktiviteten har variert, og hvorfor det er lite sannsynlig at det finnes flytende vann under månens overflate.
