Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromeda-galaksen.
Etter hvert som utforskningen av andre planeter i solsystemet skyter fart, er det viktig å vurdere hvordan vi påvirker planetene vi besøker. Dersom man ikke gjør konkrete tiltak mot det, kan en vanlig romsonde ta med seg hundretusener av bakterier på reisen. Vil disse klare å overleve? Og vil de i så fall kunne skape problemer for menneskenes utforskning av solsystemet i fremtiden?
På Jorden produserer liv mer enn 90% av metanet i atmosfæren, mens resten kommer fra geologisk aktivitet. Metan i atmosfæren på Mars kan dermed bety at planeten enten har geologisk aktivitet eller biologisk liv. En studie gjort av forskere ved NASAs Goddard Space Flight Center har gitt ny innsikt inn i hvordan andelen av metan i atmosfæren til Mars varierer over tid, og hvor metanet stammer fra.
NASAs nye planetjeger, Kepler, ble skutt opp opp i natt kl. 4:49 norsk tid. Kepler skal lete etter nye planeter utenfor vårt solsystem, med fokus på å finne jord-lignende planeter i den beboelige sonen rundt andre stjerner. Satellitten er dermed et viktig ledd i jakten på liv i andre solsystemer.
Astronomer ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) har med hjelp av romteleskopet Hubble oppdaget en ny type stjerner som er lyssterke og fyker gjennom rommet i så høy hastighet at det dannes lysende sjokkbølger rundt dem. Astronomene tittet egentlig etter pre-planetariske tåker, aldrende stjerner som er i ferd med å skyve fra seg sine ytre lag slik at de blir lysende planetarisk tåke, men snublet i stedet over disse lynraske stjernene.
17. mars kl 15:21 norsk tid, vart Esas satellitt GOCE skote opp frå Plesetek Cosmodrome i det nordlege Russland. GOCE skal kartleggja gravitasjonsfeltet til jorda med betre presisjon enn nokon gong tidlegare, og med det gi innsikt i havsirkulasjonen, korleis havnivået forandrar seg, klimaforandring, vulkanisme og jordskjelv.
Fermi-teleskopet til NASA har observert sitt første gammaglimt, en type eksplosjoner som er universets kraftigste, i høy oppløsning. Gammaglimtet er det mest ekstreme som er observert hittil. Det hadde mest total energi, de raskeste bevegelsene og den kraftigste strålingen som noen gang er observert.
NASAs Swift og Fermi-teleskop har observert korleis ei nøytronstjerne plutseleg blussar opp og sender ut kraftig gamma-stråling. Dette høg-energiske fyrverkeriet stammar frå ein sjeldan type av nøytronstjerner som heilt uventa kan finna på å blussa opp og senda ut gamma- og røntgenstråling.
Den hittil minste planeten i bane rundt en annen stjerne har blitt oppdaget ved hjelp satelitten COROT. Planeten er nesten dobbelt så stor som Jorden i utstrekning, består av stein på lik linje med de indre planetene i vårt eget solsystem, og går i bane rundt en stjerne som ligner på vår egen sol. Oppdagelsen bringer astronomene et steg videre på jakten etter beboelige eksoplaneter.
Eksoplaneten HD 80606b sin eksentriske bane rundt sin stjerne, gjør at planeten har ekstreme klimavariasjoner. I det planeten er nærmest stjernen i sin elliptiske ferd rundt den, stiger overflatetemperaturen fra 800 Kelvin til 1500 Kelvin på kun seks timer!
Kinas første satellitt i bane rundt månen, Chang'e-1, kræsja som planlagt på måneoverflata om morgonen (norsk tid) søndag 1. mars. Den 16 månader lange ekspedisjonen er dermed over. Chang'e-1 har i løpet av denne perioden studert måneoverflata, mellom anna ved å laga tre-dimensjonale kart.
Chandrayaan-1 er den indiske romorganisasjonens (Indian Space Research Organisation, ISRO) første ekspedisjon til Månen. Sonden vart send opp 22. oktober 2008, og gjekk inn i bane rundt Månen 8. november same år. I tillegg til å bringa indisk romfart eit stort steg framover, er eit av måla til sonden å gi ny kunnskap om Månen. Kamera ombord har allereie rokke å ta mange flotte bilete av Månens overflate.
I den nære kjempegalaksen Centaurus A (NGC 5128) utmanøvrerer svært dramatiske fenomen seg. For det første er den delvis kaotisk utsjåande galaksen eit resultat av ein kollisjon mellom ein ellipseforma galakse og ein spiralforma følgjespersongalakse. Men inne i midten av ragnaroket slurpar eit supertungt svart hol i seg stoff frå omgivnadene. Astronomar har no brukt eit nytt teleskop i Chile til å visa dramatikken i kjernen.
Etter å ha lett etter gravitasjonsbølger i den kosmiske bakgrunnsstrålingen i over to år, har QUIET, med Universitetet i Oslo som en sentral aktør, nå offentliggjort sine første resultater. Disse resultatene er basert kun på de første seks månedene med observasjoner. Foreløpig konklusjon er at den kosmologiske standardmodellen fortsatt står støtt, men ingen gravitasjonsbølger er funnet så langt. Den øvre grensen på amplituden til disse gravitasjonsbølgene fra QUIET er imidlertid svært stringent, og kun ett eksperiment i verden har noe sterkere resultater. Analysen av det fulle datasettet fra QUIET, bestående av nesten 30 måneder med observasjoner, starter umiddelbart. Når resultatene fra disse analysene publiseres om seks til tolv måneder, vil QUIET sette ny verdensrekord i gravitasjonsbølgesøk.
Førsteamanuensis Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk får ein svært prestisjefull Starting Grant frå det europeiske forskingsrådet ERC.
Førsteamanuensis Hans Kristian Kamfjord Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk er vinnaren av Fridtjof Nansens påskjønning for yngre forskarar i 2010.
Onsdag 21.april kl 20:15 norsk tid blir de første bildene fra solsatellitten Solar Dynamics Observatory (SDO) offentliggjort ved en pressekonferanse holdt av NASA. Den 11. februar sendte NASA opp sin hittil mest avanserte solforskningssatellitt i en geostasjonær bane. Etter drøye to måneders uttesting er satellittens data endelig klar for visning. Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er deltager i denne satellitten.
Den europeiske romorganisasjonens romsonde Mars Express har begynt en serie forbiflygninger av Phobos, den største av månene til Mars. I kveld klokken 21:55 norsk tid vil sonden passere bare 67 km over Phobos' overflate, nærmere enn noensinne. De nye dataene vil hjelpe forskerne å forstå hvordan denne lille månen ble dannet.
Kvaliteten på norske fysikkmiljø er no granska av ein internasjonal komité. Nokre grupper er verdsleiande på sine felt. Fire av desse ligg ved Universitetet i Oslo, og eitt av dei er toppforskingsmiljøet solfysikk ved ITA.
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomar oppdaga eit stjernedanna svart hol i ein annan galakse, mykje lengre unna enn dei me kjenner frå før. Det svarte holet vart danna då ei stjerne døydde, og med ein masse på meir enn femten gonger massen til sola er det samtidig det nest tyngste dømet ein har av denne typen objekt. Objektet har dessutan ein stjernekompanjong som snart vil bli eit svart hol sjølv.
Den europeiske romorganisasjonen ESA har tatt et langt skritt på veien mot å velge ut sine neste romforsknings-satellitter, og Institutt for teoretisk astrofysikk deltar i to av de tre som fortsatt blir med i konkurransen. Euclid, Solar Orbiter og Plato ligger nå an til å være de som går videre.
Igår ettermiddag norsk tid sneiet objektet kalt 2010 AL30 jorden i en avstand som tilsvarer kun en tredjedel av avstanden til månen. Det har blitt diskutert om hvorvidt dette er en asteroide eller romsøppel, men all sannsynlighet taler for det dreier seg om det førstnevnte.
Astronomar har no klart å ta det første direkte spektrumet av ein planet som krinsar rundt ei fjern stjerne. Slike spektera er “kjemiske fingeravtrykk” som gir innsikt i danninga og samansetninga til objektet. Bragda er ein milepæl i vår søken etter liv andre stader i universet.
Nye resultater fra QUIET setter en ny standard for instrumentell nøyaktighet innen søk etter gravitasjonsbølger fra Big Bang.
Forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk skal bruke romteleskopet Hubble til å studere fjerne galaksehoper.
.jpg?alt=listing)
