English version of this page

Disputas: Stian Thomas Heimdal Hartman

Ph.d.-kandidat Stian Thomas Heimdal Hartman ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, vil forsvare avhandlingen "Cosmology of Scalar Field Dark Matter with Self-Interactions" for graden Philosophiae Doctor.

portrettbildet av ung smilende mann med briller
Ph.d.-kandidat Stian Thomas Heimdal Hartman. Bilde:ITA/UiO.

Disputas og prøveforelesning avholdes hybrid, slik at deltakere kan delta enten via Zoom eller fysisk. Zoom-lenken legges ut dagen før disputasen. Verten av Zoom-møtet vil moderere det tekniske mens disputasleder moderer disputasen.

Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder inviterer til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig eller muntlig ved å trykke på "Participants -> Raise hand".

Delta på disputasen

Møtet åpnes for deltakelse like før disputasen starter, og stenger for nye deltakere omtrent 15 minutter etter at disputasen har startet.

Delta på prøveforelesning - 29. august kl. 14:00 (Rom 720, 7 etg. (Niels Henrik Abels hus) / Zoom)

"Standard Sirens: Using Gravitational Waves from Black Hole Mergers in Distant Galaxies to Measure the Hubble Constant"

Kreeringssammendrag

Mesteparten av massen i universet vårt består av en hittil ukjent materie som er helt sentral for vår forståelse av hvordan struktur i universet har blitt til og oppfører seg. Denne doktorgradsavhandlingen utforsker eksotiske modeller for denne mørke og mystiske materien for å bedre forstå egenskapene deres og hvilke konsekvenser de har for observasjoner.

Hovedfunn

In the standard model of the universe, the presence of a cold and dark form of matter is essential for explaining a wide range of observables, from the very largest scales such as the microwave background radiation, to galaxies and sub-galactic scales. However, despite this dark matter being about five times more abundant than all of the visible matter in our universe, its true identity is a complete mystery. Unveiling the fundamental nature of dark matter would contribute to a deeper understanding of our universe and the physical laws that govern it, and is therefore one of the Holy Grails of modern physics.
In this thesis I have explored how dark matter behaves (in sometimes surprising ways) in models where the hypothetical dark matter particle is very light and self-interacting, using both theoretical tools and numerical simulations. This effort has contributed to an improved understanding of these models in certain scenarios, as well as provided additional constraints on the free parameters of these models by investigating their effect on observables.

bildet viser simulasjoner av mørk materie
The large scale (megaparsec) structures in scalar field dark matter simulations (upper right) are very similar to standard cold dark matter (upper left). On kiloparsec scales, however, self-interactions (lower right) and effective thermal pressure (lower left) suppress the clustering of the scalar field and wash out the small-scale structures.

Kontaktinformasjon til institutt

Emneord: disputas, Kosmologi
Publisert 15. aug. 2022 09:54 - Sist endret 29. aug. 2022 10:47