I løpet av de siste 30 årene har i alt ca. 140 forskjellige molekyler, kationer (molekyler med positiv ladning) og radikaler (molekyler med ulike antall elektroner) blitt oppdaget i verdensrommet i de såkalte interstellare tåkene v. h. a. forskjellige spektroskopiske metoder. Mikrobølge(MB)spektroskopi har vært særdeles viktig, og de fleste av forbindelsene har blitt påvist via deres MB-spektre som blir detektert via radioastronomi.
Funnet av disse molekylene kom som en stor overraskelse, fordi forholdene i tåkene er som oftest ekstreme med temperaurer på noen få grader kelvin og trykk som er meget lavere enn det som vi kan frembringe på jorden. Til tross for slike uvanlige forhold har molekyler med opp til 13 atomer hittil blitt påvist. 1/3 av forbindelsene er uorganiske, mens resten (2/3) er organiske. De fleste av de funksjonelle gruppene i den organiske kjemien er representert. Halvparten er det man under normale forhold ville kalle "ustabile", nemlig kationer, radikaler o. a. Ganske mange av dem har faktisk først blitt oppdaget i verdensrommet før de senere har blitt laget i laboratoriet.
Det er ikke bare i tåkene at disse molekylene er påvist. Man finner dem også igjen i komethalene. Ved mikroanalyser av karbonholdige meteoritter er påvist at det også her finnes en lang rekke forskjellige molekyler, som må ha blitt dannet ekstraterrestielt. Det er nå klart at verdensrommet har en uventet komplisert og omfangsrik kjemi. Astrokjemi regnes allerede som en gren av kjemien. I verdensrommet dannes det faktisk mange molekyler av biokjemisk interesse. Det har ledet til spekulasjoner om de interstellare molekylene faktisk var opphav, eller medvirket til at livet oppstod på Jorden. I foredraget vil det særlig bli fokusert på påvisningen av de interstellare molekylene og på reaksjonsmekanistiske forhold i verdensrommet. Molekyler funnet i meteoritter, dannelsen av biomolekyler fra astromolekyler samt astrokjemisk forskning ved Kjemisk institutt vil også bli berørt.