- Hva er Melkeveien?
- Hva er nyttig å vite om Melkeveien?
- Hvordan ble Melkeveien til?
- Hvordan vet vi at Melkeveien er en spiralgalakse?
- Finnes det noe bilde av Melkeveien?
- Hvor mange stjerner er det i Melkeveien?
Hva er Melkeveien?
Melkeveien er en galakse, dvs. en stor samling stjerner og solsystemer. En måte å tenke seg det, er at Melkeveien er et stort solsystem, bare at hver enkelt planet er byttet ut med en stjerne. Alle disse stjernene går i bane rundt et sentrum, hvor det kanskje finnes et sort hull. Melkeveien er den galaksen vårt eget solsystem befinner seg i.
Hva er nyttig å vite om Melkeveien?
Vel, det er et nokså stort spørsmål. Litt grovt sett kan vi si at Melkeveien har en radius på omtrent 50,000 parsec (1 pc = 3.26 lysår, et lysår er så langt lyset går på ett år, og lyshastigheten er 300,000 km/s), og vi befinner oss omtrent 8500 pc fra sentrum. Dessuten er det omtrent 10^12 (1 med tolv nuller etterpå) stjerner totalt i Melkeveien. Videre er Melkeveien en spiral-galakse, dvs. at sett utenfra har den "armer" som strekker seg rundt sentrum.
Hvordan ble Melkeveien til?
Dette var ikke noe enkelt spørsmål. Men en grov oversikt kan vi jo prøve oss på. I dagens astronomi har man utviklet en modell for universets tilblivelse som kalles the Big Bang. I denne modellen sier man at hele universet ble til gjennom en eksplosjons-liknende prosess, som beskrives av Einsteins generelle relativitetsteori. Vel, i dette universet bestod det opprinnelig bare energi i form av lys og lette grunnstoffer som hydrogen, helium og litt litium. Det viktige var imidlertid at det var små fluktuasjoner i denne "gassen", områder som var litt tettere enn andre, omtrent som det man kan se når man kjører bil gjennom en tåke -- noen steder ser man bedre enn andre steder.
Rundt de tette områdene var gravitasjonsfeltet sterkere enn rundt de mindre tette områdene, og derfor ble materie trukket mot de tette områdene. Med andre ord vokste disse områdene sakte men sikkert.
Etter noen hundre millioner år var det blitt dannet en del nokså tette skyer av hydrogen-gass, og de aller tetteste områdene ble faktisk til stjerner gjennom stadig sammentrekning. På litt større skala ble det dannet galakser, og på enda større skalaer fikk man galaksehoper. Detaljene i hvordan disse tingene skjedde er nokså kompliserte, men hovedpoenget er gravitasjonell sammentrekning på forskjellige skalaer.
Hvordan vet vi at Melkeveien er en spiralgalakse?
Spørsmålet om hvordan vi vet at Melkeveien er en spiralgalakse er et veldig bra spørsmål, men litt vanskelig å svare enkelt på. Dere har kanskje sett Melkeveien som et lysende "bånd" på himmelen en mørk natt? Ser dere inn i dette båndet, så ser dere inn mot sentrum i "disken" av galaksen vår (vi befinner oss et stykke unna sentrum av disken). Galaksen er jo flattrykt, og veldig tynn i forhold til hvor bred den er. Hvis vi ser opp på melkevei-båndet, ser vi altså inn langs disken. Her finnes mange mange stjerner. Det finnes avanserte måter å telle og beregne hvor mange og hvordan stjernene er fordelt i rommet. Når vi teller på disse måtene, må vi blant annet huske på at det finnes støv mellom stjernene som gjør lyset fra stjernen svakere enn de ellers ville vært. Det er mange slike ting å ta hensyn til!
Finnes det noe bilde av Melkeveien?
Det finnes ingen bilder av hele Melkeveisystemet. For at man skal kunne fotografere Melkeviesystemet må man reise ut og ta ta et bilde. Foreløpig har vi ikke en gang klart å reise ut av vårt eget solsystem...
Likevel har man klart å danne seg et ganske godt bilde av hvordan Melkeveisystemet ser ut ved kartlegge interstellar gass og støv (interstellar = "mellom stjernene"). Melkeveisystemet er etter alt å dømme en spiralgalakse, kanskje til og med en stavspiralgalakse. En galakse som antagelig ligner en del på Melkeveisystemet er NGC300.
Sola ligger omtrent midtveis mellom kjernen og ytterkanten. På samme måte som Jorda går i bane rundt Sola, går Sola i bane rundt Melkeveisystemets sentrum. Sola bruker 220 millioner år på et omløp. Det fins et kjempedigert (supermassivt) sort hull i sentrum av både Melkeveisystemet, NGC300 samt de fleste, kanskje til og med alle, andre galakser.
Hvor mange stjerner er det i Melkeveien?
Omtrent 300 milliarder!