.jpg)
Ambisiøst
– Vi skal mer eller mindre erstatte analysene til WMAP og Planck-gruppene med noe vi tror er langt bedre og mer robust, sier Eriksen og legger til: – Dette er voldsomt ambisiøst.
WMAP og Planck er satelitter med instrumenter som har målt den kosmiske bakgrunnsstrålingen i universet svært nøyaktig. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er den eldste strålingen det er mulig å observere i hele universet. Denne strålingen ble sendt ut da universet bare var en liten brøkdel av dets nåværende alder på 14 milliarder år.
De nøyaktige målingene kan brukes til å regne ut de virkelig store tingene, som universets alder og hvor mye mørk materie og mørk energi som finnes.
Gravitasjonsbølger fra universets begynnelse
Forskere kan måle mikrobølgestråling fra universet til en ekstrem presisjon, bedre enn én til én million.
– Men resultater fra de siste ultrafølsomme eksperimentene som eksperimentene BICEP2 og Planck har gjort det klart at følsomhet i instrumentene alene ikke er tilstrekkelig til å måle gravitasjonsbølger fra den kosmiske bakgrunnsstrålingen, sier Eriksen.
Å observere den kosmiske bakgrunnsstrålingen er ikke så enkelt. Stråling fra vår egen galakse kommer i veien for det svake signalet fra universets barndom. Ifølge Eriksen er det i tillegg enda mer kritisk at samspillet mellom den kosmiske bakgrunnsstrålingen og selve instrumentene i seg selv fører til kompliserte analyseproblemer.
– Vi foreslår en radikal løsning på dette problemet som gjør at vi kan skille signalet fra bakgrunnsstrålingen, de forstyrrende forgrunnene og effektene som skyldes instrumentene, sier Eriksen.
Motoren i den nye metoden, som er utviklet og anvendt av Eriksen sammen med Ingunn Wehus (UiO) og Jeff Jewell (Jet Propulsion Laboratory, NASA), er en statistisk metode som kalles Gibbs sampling.
– Planen er å lete etter gravitasjonsbølger fra Big Bang i eksperimentene SPIDER, Planck og WMAP, og etter hvert fra den japanske satelitten LiteBIRD. Dette skal vi gjøre ved å analysere alle dataene helt fra råmålinger til endelig kosmologi i en sammenhengende prosess. Dette er nødvendig for å bli kvitt systematiske effekter i alle de tre instrumentene hver for seg.
ERC for andre gang
For syv år siden var Hans Kristian Eriksen relativt nyansatt førsteamanuensis ved Institutt for teoretisk astrofysikk da han fikk tildelt starting grant for unge, lovende forskere fra det europeiske forskningsrådet (ERC). Nå har han altså igjen gått til topps i ERC-søknadsprosessen og har fått penger for det neste trinnet på stigen.
ERC consolidator grants retter seg mot lovende forskere i fasen 7-12 år etter at de avla sin ph.d. Det er altså fortsatt lovende forskere, men nå med litt mer erfaring. Søkere må har vist potensiale for uavhengig forskning og demonstrert vitenskapelig modenhet.
Fem til Norge
Det europeiske forskningsrådet ERC annonserte tirsdag 28.11. hvilke 329 toppforskere i Europa som har blitt tildelt deres consolidator grant. Interessen for disse stipendene er enorm, det var over 2500 søkere. I denne omgang var det fem forskere i Norge som ble tildelt penger. To av dem er ansatt ved Universitetet i Oslo og tre ved Universitetet i Bergen. Den andre fra UiO som fikk tildeling fra ERC i år, Kristine Walhovd ved Psykologisk institutt, fikk også ERC-midler for andre gang.
Hans Kristian Eriksen har vært fast ansatt som førsteamanuensis, og senere professor, ved Institutt for teoretisk astrofysikk siden 2009. I 2006 mottok han H. M. Kongens gullmedalje for beste doktoravhandling ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og han har også blitt tildelt Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere.
Les mer
European Research Council Starting Grant til Hans Kristian Eriksen