Pressemeldinger - Side 2

Korleis kunne universet, rett etter Big Bang, utvida seg raskare enn farten til lyset? Dette strir vel mot Einsteins lover?

Sju solforskarare ved RoCS - Rosseland senter for solfysikk, UiO, får boltra seg i bladet Astronomi som er i sal no. Her kan du lesa om korleis dei forskar på Sola og kva som står att å finna ut om stjerna vår.

Astrofysikarar ved RoCS vil løysa dei tre store gåtene til sola og til det treng dei ein tungregnemaskin - som endå ikkje er oppfunne.

Observasjoner fra Planck-satellitten analyseres med revolusjonerende ny metode for å gi ny kunnskap om universets natur.

Astrofysikerne i et internasjonalt samarbeid avslører de fysiske mekanismene som styrer hvordan strålingen i det tidlige universet bølger.

Medan målingane av den kosmiske bakgrunnsstrålinga viser korleis universet såg ut 380 000 år etter Big Bang, kan gravitasjonsbølgjene ta oss med heilt tilbake til unnfanginga av universet.

Romfartøyet Solar Orbiter har fanga tre av dei fire stein planetane på video, på sin veg til sola. Doktorgradsstipendiat Aditi Bhatnagar ved RoCS, UiO forklarer korleis det gjekk til.

Romteleskopet Planck har samla data om den kosmiske bakgrunnsstrålinga. Kosmologene ved ITA har brukt dataa til å utvikla metodar som kan gi svar på spørsmålet om korleis universet oppstod, om mørk materie og om mørk energi.

Tre prisvinnarar deler årets Nobelpris i fysikk for arbeidet sitt med svarte hol, dei mørkaste og mest eksotiske løyndommane i universet. Astrofysikarar ved Institutt for teoretisk astrofysikk jublar.

I sommer tok romsonden Solar Orbiter de nærmeste bildene som er tatt av sola noen gang. Bildene skal hjelpe forskerne å forstå sola bedre. Professor Mats Carlsson ved RoCS – Rosseland senter for solfysikk, UiO, leder den norske forskningsgruppens arbeide med Solar Orbiter. 

Andrew Fabian mottar Kavliprisen for hans forskning og iherdige arbeid for å løse mysteriet med hvordan svarte hull påvirker sine omkringliggende galakser, ifølge Det Norske Videnskaps-Akademi.

I dag er det 30 år sidan Hubble opna auga mot universet. Teleskopet har vist oss nokre fantastiske astronomiske underverk.

10. februar blir Solar Orbiter skoten ut i verdsrommet. Med på ferda mot sola er programvare utvikla ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Det er funne 4000 planetar utanfor solsystemet vårt. No skal Noreg gi namn til éin av dei.

Ti år og meir enn 200 forskarar måtte til for å lykkast med å ta eit bilete av det ingen eigentleg visste om fanst. Kvifor har denne oppdaginga stor verdi for menneskja?

Dei fleste har lært at første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjamdøgn. I 2019 er påskedagen 21. april. Korleis stemmer det med regelen?

Hubbles lov blir Hubble-Lemaître-loven. Det har verdas 13 500 fagastronomar i over 100 land, medlemmer i den internasjonaleastronomiske unionen IAU, bestemt gjennom ei uravstemming, der 78% stemde for et namneskifte.

Vår næraste stjerne bidreg med mykje meir enn berre “lys og varme”.

" [...] for hennes nyskapende arbeid med å avdekke de kjemiske og fysiske prosessene i interstellare skyer, der stjerner og planeter dannes", Det Norske Videnskaps-Akademi.

Gravitasjonsbølgjer opnar opp eit heilt nytt vindauge for å utforska og forstå universet rundt oss.

Ei solformørking kjem sjeldan til deg, det er du som må jakta på ho.

Ei datasimulering som tok eit år å køyra kan forklara dei ti millionane til sola fingrar av gass.

Det svevande solobservatoriet Sunrise blir løfta over 35 kilometer opp i lufta av ein gigantisk heliumballong. Varme eksplosjonar på sola og kjelda til store plasmastraumar er blant temaa det blir forska på.

Den kosmologiske konstanten fyller 100 år og er stadig like upopulær.

Alt sollys vi mottar på jorden kommer fra solatmosfæren. Informasjon om de fysiske forholdene i solatmosfæren ligger kodet inn i lyset. Jeg har utviklet en numerisk modell som hjelper til å dekode denne informasjonen.