Pressemeldinger - Side 5

NASAs rombaserte infrarødt-teleskop, Spitzer Space Telescope, har avsluttet hoveddelen av oppdraget sitt for astronomene på jorden. Etter mer enn fem og et halvt år med utforskning av kosmos, slapp observatoriet forrige uke opp for flytende helium, som har hjulpet til med å kjøle instrumentene. Nå begynner den “varme” delen av observasjonene – mye av det samme, men også flere nye vitenskapelige prosjekter står for tur.

Klokken 15:12:02 igår ettermiddag norsk tid forlot satellittene Planck og Herschel jorden fra Korou i Fransk Guyana, etter et par tiår med hardt arbeid og flere utsettelser. Om et par måneder vil de to romfartøyene for alvor begynne sine vitenskapelige observasjoner, og vi vil komme nærmere det tidlige universet enn noensinne. Norske forskere står klare til å kaste seg over dataene.

En hel rekke romprosjekter er klare for oppskytning de neste ukene. Allerede førstkommende mandag sender NASA opp romfergen for å besøke selveste Hubble-teleskopet, og tidlig i juni skal to sonder til månen. Ekstra spennende blir det for Europa når ESA den 14. mai sender opp sondene Planck og Herschel, med hver sine banebrytende mål i sikte.

Ei lang rekkje teleskop i verdsklasse vende i natt blikket mot gammaglimtet GRB 090423 for å måla dets eigenskapar. Dei førebelse resultata tyder på at gammaglimtet sprengjer alle tidlegare rekordar når det gjeld avstand: På ufattelege 13 milliardar lysår unna er dette det desidert fjernaste objekt nokosinne observert.

Oppdaginga av den hittil minste og lettaste planeten utanfor Solsystemet er annonsert. Planeten er i eit solsystem 20,5 lysår frå Jorden, og no er til saman fire planetar kjende rundt stjerna Gliese 581. Banen til ein av desse planetane er reviderte i same slengen, og denne planeten viser seg å vera i den såkalla buelege sona til stjerna.

NASAs Kepler-ekspedisjon har mottatt sine første bilder av stjernehimmelen, hvor den snart vil begynne å jakte på jordlignende planeter. De nye “first light”-bildene viser det utsnittet på himmelen som er Keplers mål for observasjonene: et enormt stjernefelt i Cygnus/Lyra-regionen av Melkeveien. På ett av disse bildene ser vi hele det fulle synsfeltet, en ren diamantgruve med millioner av stjerner.

Astronomar frå Australia, Storbritannia og USA har nettopp ferdigstilt den mest detaljerte kartlegginga av det lokale universet. Dette vil avsløra ikkje berre kvar galaksane er, men også kvar dei er på veg, kor fort, og kvifor.

Nye resultat frå NASAs rombaserte røntgenteleskop, Chandra X-ray Observatory, har gjort store framsteg når det gjeld å forklara korleis ein spesiell type svarte hol kan vera istand til å deaktivera jetstrålene dei produserer. Resultata tyder på at desse svarte hola har ein innebygd mekanisme for å regulera farten dei veks med.

Fredag 23. januar annonserte forskere ved NASA en stor fremtidig begivenhet innenfor solfysikken, nemlig tidspunktet for når vi vil kunne observere hele solens overflate samtidig, både baksiden og forsiden. Dette blir mulig ved hjelp av de to STEREO-satelittene som er på vei inn i baner hvor de kan observere hver sin side av solen.

Ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt ringplaneten Saturn er det oppdaga ein ny minimåne som går i bane rundt planeten. Dette er Saturns 61. kjende måne.

Den internasjonale pioneren for det i dag svært viktige og store fagfeltet gravitasjonslinsing, professor Sjur Refsdal, døydde i Oslo torsdag 29. januar 2009, 73 år gammal. Sjølv om han det meste av karrieren sin arbeidde i utlandet, beheldt han heile tida tett kontakt med Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og etter at han gjekk av med pensjon i 2001 flytta han til Oslo og hadde arbeidsplassen sin hos oss som professor emeritus.

Store deler av atmosfæren til Pluto er 40 grader varmere enn overflaten. Astronomer har gjort disse overraskende funnene ved hjelp av et digert teleskop i Chile. Årsaken er uventet store mengder med metan.

NASAs "Orbiting Carbon Observatory" feila under oppskyting i dag formiddag norsk tid. Topplokket på raketten som vart brukt til oppskytinga, og som vernar satellitten under oppskyting, skulle eigentleg ha opna seg, men dette skjedde ikkje. Satellitten skulle setjast ut i bane rundt jorda der ho skulle overvaka den globale karbon-syklusen til planeten.

Den japanske månesonden Kaguya (SELENE) har gitt ny innsikt og kunnskap om månens geologi. I tre artikler publisert i tidsskriftet Science, viser forskerne blant annet hvordan gravitasjonen varierer på månens overflate, hvordan den vulkanske aktiviteten har variert, og hvorfor det er lite sannsynlig at det finnes flytende vann under månens overflate.

Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromeda-galaksen.

Etter hvert som utforskningen av andre planeter i solsystemet skyter fart, er det viktig å vurdere hvordan vi påvirker planetene vi besøker. Dersom man ikke gjør konkrete tiltak mot det, kan en vanlig romsonde ta med seg hundretusener av bakterier på reisen. Vil disse klare å overleve? Og vil de i så fall kunne skape problemer for menneskenes utforskning av solsystemet i fremtiden?

På Jorden produserer liv mer enn 90% av metanet i atmosfæren, mens resten kommer fra geologisk aktivitet. Metan i atmosfæren på Mars kan dermed bety at planeten enten har geologisk aktivitet eller biologisk liv. En studie gjort av forskere ved NASAs Goddard Space Flight Center har gitt ny innsikt inn i hvordan andelen av metan i atmosfæren til Mars varierer over tid, og hvor metanet stammer fra.

NASAs nye planetjeger, Kepler, ble skutt opp opp i natt kl. 4:49 norsk tid. Kepler skal lete etter nye planeter utenfor vårt solsystem, med fokus på å finne jord-lignende planeter i den beboelige sonen rundt andre stjerner. Satellitten er dermed et viktig ledd i jakten på liv i andre solsystemer.

Astronomer ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) har med hjelp av romteleskopet Hubble oppdaget en ny type stjerner som er lyssterke og fyker gjennom rommet i så høy hastighet at det dannes lysende sjokkbølger rundt dem. Astronomene tittet egentlig etter pre-planetariske tåker, aldrende stjerner som er i ferd med å skyve fra seg sine ytre lag slik at de blir lysende planetarisk tåke, men snublet i stedet over disse lynraske stjernene.

17. mars kl 15:21 norsk tid, vart Esas satellitt GOCE skote opp frå Plesetek Cosmodrome i det nordlege Russland. GOCE skal kartleggja gravitasjonsfeltet til jorda med betre presisjon enn nokon gong tidlegare, og med det gi innsikt i havsirkulasjonen, korleis havnivået forandrar seg, klimaforandring, vulkanisme og jordskjelv.

Fermi-teleskopet til NASA har observert sitt første gammaglimt, en type eksplosjoner som er universets kraftigste, i høy oppløsning. Gammaglimtet er det mest ekstreme som er observert hittil. Det hadde mest total energi, de raskeste bevegelsene og den kraftigste strålingen som noen gang er observert.

NASAs Swift og Fermi-teleskop har observert korleis ei nøytronstjerne plutseleg blussar opp og sender ut kraftig gamma-stråling. Dette høg-energiske fyrverkeriet stammar frå ein sjeldan type av nøytronstjerner som heilt uventa kan finna på å blussa opp og senda ut gamma- og røntgenstråling.

Den hittil minste planeten i bane rundt en annen stjerne har blitt oppdaget ved hjelp satelitten COROT. Planeten er nesten dobbelt så stor som Jorden i utstrekning, består av stein på lik linje med de indre planetene i vårt eget solsystem, og går i bane rundt en stjerne som ligner på vår egen sol. Oppdagelsen bringer astronomene et steg videre på jakten etter beboelige eksoplaneter.

Eksoplaneten HD 80606b sin eksentriske bane rundt sin stjerne, gjør at planeten har ekstreme klimavariasjoner. I det planeten er nærmest stjernen i sin elliptiske ferd rundt den, stiger overflatetemperaturen fra 800 Kelvin til 1500 Kelvin på kun seks timer!

Kinas første satellitt i bane rundt månen, Chang'e-1, kræsja som planlagt på måneoverflata om morgonen (norsk tid) søndag 1. mars. Den 16 månader lange ekspedisjonen er dermed over. Chang'e-1 har i løpet av denne perioden studert måneoverflata, mellom anna ved å laga tre-dimensjonale kart.