Nærings-ph.d.-kandidat i verdensledende forskningsbedrift

Farmasiselskapet Algeta AS har i mange år arbeidet med å utvikle nye målrettede terapier for pasienter med kreft, og spesielt for kreftformer hvor det er et stort udekket behov. Selskapet har spesialisert seg på alfa-legemidler, en type radioaktive legemidler som utnytter de unike egenskapene til elementer som avgir alfa-partikler.

Disse har potensiale til å levere potent og lokalisert ødeleggelse av kreftceller med minimal effekt på normale celler og kan dermed gi både en god effekt og gunstig bivirkningsprofil.

Praktisk anvendelse av forskning

Janne Olsen Frenvik har en mastergrad i farmasi fra Universitetet i Oslo, og har tidligere arbeidet fire år i den farmasøytiske industrien.

– Jeg ønsket å bruke min erfaring fra industriell farmasi i doktorgraden, og jeg ønsket å ta graden i en forskningsbasert bedrift. Algeta er et slikt firma. Teknologien og konseptet deres er spennende. Derfor henvendte jeg jeg meg til dem, sier Nærings-ph.d-kandidaten.

– I og med at Algeta er en bedrift som satser tungt på forskning, var både Universitetet i Oslo og Forskningsrådet positive til å ta meg inn i ordningen. Det har vært spennende for meg å jobbe tett opp mot forskning og produktutvikling, og å komme nær den praktiske anvendelsen forskningen gir. Arbeidet er meningsfullt fordi det kan hjelpe kreftpasienter, sier Frenvik.

Teknologi for radium 223-kontroll

Forskningen til Algeta er basert på å koble alfa-emitter-stoffet thorium-227 til kreftmålrettede molekyler som for eksempel antistoffer. Thorium-227 omgjøres imidlertid til stoffet radium-223 i kontakt med radioaktiv stråling. Dette medfører at et legemiddel med thorium-227 også vil inneholde radium-223 ved tidspunktet hvor pasienten får legemiddelet.

Det er viktig å kontrollere mengden av radium-223 ved administrering av legemidlet til pasient siden radium-223 ikke er koblet til det kreftmålsøkende molekylet. Derfor er det et mål å utvikle en teknologi som kan bidra til å kontrollere denne mengden.

God veiledning

Doktorgradsprosjektet til Janne Olsen Frenvik går ut på å utvikle en teknologiplattform som nettopp kan bidra til å kontrollere nivået av radium-223 i kreftlegemidler med målsøkende thorium-227.

– Jeg har to veiledere underveis, en i bedriften og en fra Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Sammen med Olav Ryan, som er min veileder i Algeta, vurderer vi hvilken vei forskningen bør ta underveis, og hvordan jeg skal sikre at firmaet får best nytte av studiene jeg gjennomfører.

– Den andre veilederen min er Professor Solveig Kristensen fra UiO. Som doktorgradsstipendiat ute hos en bedrift er det viktig at jeg i tillegg får god veiledning fra den aktuelle akademiske institusjonen. Kristensen har sikret at doktorgraden tilfredsstiller alle de formelle kravene og har hjulpet med faglig input, sier Frenvik.

Store fordeler for bedriften

For Algeta har det gitt merverdi å få en Nærings-ph.d. inn i selskapet.

– Jeg kjente ikke til ordningen fra før, men vi ønsket å søke sammen med Janne med en gang hun tok kontakt med oss. Det har vært til stor nytte for oss å ha henne her – først og fremst fordi hun har gjort en god jobb. Hun har arbeidet med forskningsoppgaver som krever en lang tidshorisont. Som Nærings-ph.d-kandidat trenger hun ikke å ha sideoppgaver, men kan fullt ut konsentrere seg om sitt forskningsprosjekt. Det gir verdi til vårt firma, sier Senior Director R&D Chemistry Olav Ryan i Algeta.

Spennende samarbeid

Han understreker at det alltid er viktig for bransjen å ha tilgang til dyktige folk. Firmaet får også mulighet til å vurdere kandidater til eventuelle ansettelser. Han har dessuten satt stor pris på en forfriskende og spennende kontakt med Farmasøytisk Institutt ved UiO.

– Samarbeidet mellom UiO, Algeta og Janne Olsen Frenvik har fungert utmerket, og dette har vært en positiv erfaring for bedriften. Vi skal heller ikke undervurdere den finansielle støtten. Bioteknologiselskaper som vårt, tar en høy risiko med store investeringer før sluttproduktet er ute på markedet, avslutter Olav Ryan.

Artikkelen er opprinnelig publisert på Norges Forskningsråds nettsider.