Sjekker prydbusk for helseeffekter

Svartsurbær, også kalt aroniabær, er en næringsrik prydbusk som er rik på antioksidanter. Indianerne i Nord-Amerika brukte bærene mot forkjølelse. Nå undersøker norske forskere plantens helsebringende potensiale.

Svartsurbær

Svartsurbær kalles også aroniabær. Foto: Colourbox.no

Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er en busk fra rosefamilien. Normalt blir den 1,5 til 3 meter høy. Om våren har den hvite blomster, og om høsten får den rødt løv. Dette har gjort planten til en populær prydbusk her i landet.

Før årtusenskiftet var ikke svartsurbær kjent for annet enn sin prydverdi her i Norden. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. I dag dyrkes planten kommersielt til saft. En busk kan gi 9-12 kg bær i året fra den er fire år gammel. Bærene er som navnet tilsier, svarte og sure, og de er høsteklare i september. Bærene kan brukes til saft, gelé, puré og syltetøy – gjerne i kombinasjon med for eksempel eple, solbær eller blåbær.

Ny doktorgrad på svartsurbær

Paula Marie Bräunlich disputerte nylig ved Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen «Bioactive constituents in aronia berries». Doktorgraden inngår i et samarbeid med Bioforsk Særheim, som blant annet har levert plantemateriale til analyse og hatt prosjektledelse.

Svartsurbær er spesielt rike på polyfenoler, som er en type antioksidanter. I doktorgraden fant Bräunlich at at innholdsstoffer fra bærene hemmet et enzym som spiller en viktig rolle for opptak av glukose i tarmen. Redusert opptak av glukose etter et måltid er spesielt viktig for pasienter med diabetes.

‒ Det finnes røde stoffer i svartsurbær som heter antocyaner. De hemmer et enzym i tarmen som bryter ned karbohydrater fra maten til glukose, som igjen tas opp i blodet. Dermed blir ikke karbohydrater omdannet til glukose, og man får redusert blodsukker, sier Bräunlich.

Det ble også funnet at noen innholdsstoffer i svartsurbær påvirker enzymer i kroppen som er involvert i omdannelse og utskillelse av visse legemidler.

‒ Teoretisk sett kan det gi en opphoping av legemidler i kroppen, sier Bräunlich.

Hemmer bakteriebelegg

Doktorgradsstudien fant også at noen polyfenoler fra svartsurbær kunne hemme dannelsen av bakteriebelegg, såkalt biofilm. Dannelsen av bakteriebelegg på medisinsk utstyr kan for eksempel føre til urinveisinfeksjoner.

‒ Jeg har testet om ekstrakter og rene stoffer fra svartsurbær kan hemme en type bakterie som ofte forårsaker urinveisinfeksjon, sier Bräunlich.

Til testen brukte hun PVC-mikroplater, som ligner på katetermateriale. Kateter som sitter inne lenge er ofte er en medvirkende årsak til urinveisinfeksjon hos eldre på sykehjem.

‒ Noen av stoffene virket hemmende på dannelse av bakteriebelegg, sier Bräunlich. Hun understreker samtidig at hun har forsket på forebyggende effekter. Det er ikke undersøkt hvorvidt disse stoffene kan hemme bakteriebelegg som allerede har oppstått.

Bräunlich påpeker også at biologisk aktivitet av svartsurbær ble bestemt ved laboratorietester. Det er nødvendig med studier på mennesker for å bekrefte de indikerte helseeffektene av svartsurbær i doktorgraden.

Potensiale for større produksjon av svartsurbær i Norge

Forsker Rune Slimestad ved Bioforsk Vest Særheim har samarbeidet med Bräunlich. Han sier at Bioforsk ønsket å delta i samarbeidet for å kartlegge bærenes potensielle helseeffekter.

‒ Dersom det påvises helseeffekter i form av for eksempel reduksjon i urinveisinfeksjon, og dermed reduksjon i bruk av antibiotika, tror jeg at det kan åpne opp for mye større produksjon av svartsurbær i Norge, sier Slimestad.

Av Anette Tjomsland, Bioforsk
Publisert 11. apr. 2014 15:11 - Sist endra 9. okt. 2020 07:37