– Ulike kulturelle faktorar og forståingar av sjukdomsgrunnar og årsaker er avgjerande for korleis folk tenkjer på helse og sjukdom, seier Walaa Abuelmagd. Ho har samanlikna grupper med diabetespasientar frå ulike land.
2019
Det som er korrekt for deltakarane i ein bestemt forskingsstudie, er ikkje nødvendigvis korrekt for alle andre.
Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.
Mange gravide er engstelige for å ta medisiner. I noen tilfeller kan dette få alvorlige følger. For kvinner med lavt stoffskifte er det helt avgjørende å ta et medikament som gir fosteret skjoldbruskhormoner særlig i første del av svangerskapet.
Medan vi menneske kan punga ut 700 kroner for ein vaksinedose, vil oppdrettarar i Noreg helst ikkje gje meir enn ei krone pr. dose til fisk. Andre stader kan det vera nødvendig med endå lågare doseprisar om oppdrettarane i det heile tatt skal kosta på fisken ein vaksine.
Marthe Fredheim Fjelldal har gjeve kyllingar morfin før dei i det heile har kome seg ut av egget. I vitskapens namn.
– Mottakarane av donormjølk er dei minste og mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt. Vi er forplikta til å gje dei så godt tilbod som vi berre kan, seier professor Hedvig Nordeng.
Overvekt og diabetes er to parhestar som vert stadig større samfunnsproblem. Førstelektor Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt ynskjer eit Senter for forskingsdriven innovasjon for å betra hjelpa til pasientane.
Ei gruppe relativt nye blodfortynnande medisinar har teke den norske marknaden med storm. Men sjukehuslegar er framleis usikre på fleire sider ved bruk og biverknadar.
«Kan denne medisinen påvirke hjernen til barnet mitt?» «Øker den risikoen for at barnet mitt får læringsvansker eller ADHD?» Slike spørsmål ønsker gravide som må bruke medisin i svangerskapet å få svar på.
– I dag tar det i gjennomsnitt 27 år før vi vet om et legemiddel er trygt for gravide, og vi har god kunnskap om sikkerheten for kun 5 prosent av legemidlene på markedet. Sånn kan det ikke fortsette, sier professor Hedvig Nordeng. Men nå er UiO med i et gigantisk europeisk prosjekt som skal tette det alvorlige kunnskapshullet.
De tror de er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Det kan bidra til at de ikke tar medisinen slik de skal. Og det kan gå ut over effekten den har.
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
Norske og amerikanske forskere har pløyd gjennom data om 36 000 gravide kvinner, for å undersøke om en spesiell type angstdempende medisiner og sovemedisiner kan skade barnets utvikling. Resultatene var beroligende!
Ekstrem svangerskapskvalme er en av de hyppigste årsakene til at gravide blir lagt inn på sykehus. Kvinner forteller i en ny studie at sykdommen er noe av det verste de har opplevd i livet, men at helsepersonell i liten grad viste forståelse for hvor belastende den var.
Selamawit Seid Nega fikk flere overraskelser da hun intervjuet 600 gravide kvinner i hjemlandet Etiopia. – Den største overraskelsen var at et stort flertall av dem som bruker urtemedisiner – 94 prosent – ikke forteller legene de går til om at de bruker urtemedisiner. Det gir grunn til bekymring, sier Nega.