Disputas: Hilde Synøve Waleur Bakke

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Professor Roland Jonsson, Avdeling for Mikrobiologi og immunologi, Universitetet i Bergen, Bergen
Prof. dr. med. Petter Brandtzæg, Ullevål universitets sykehus, Oslo
Førsteamanuensis Ida Kristin Hegna, Farmasøytisk institutt, Oslo

Sammendrag

Vaksine som nese- eller munnspray

Hilde Synøve Waleur Bakke har tatt ph.d.-graden på en avhandling med tittel "Strategies for making non- replicating mucosal vaccines suitable for use in humans". Arbeidet har tatt sikte på å undersøke om vaksiner kan gis direkte på slimhinnen, for eksempel i form av nesespray i stedet for ved injeksjon.

Siden de fleste smittestoffer har kroppens slimhinner som inngangsport, er det nærliggende å tenke seg at vaksiner også bør gis direkte på slimhinnene. Det viser seg at slike vaksiner vil stimulere slimhinnene til å produsere egne antistoffer som kan fungere som en barriere mot senere inntrengen av smittestoffer- på samme måte som ved naturlig smitte. Den levende poliovaksinen- som gis som dråper i munnen - har på denne måten bidratt til at sykdommen nå ikke lenger sees i Europa eller på Det amerikanske kontinent.

Såkalte levende vaksiner har imidlertid den ulempen at de i sjeldne tilfeller kan forårsake sykdom. Bakkes arbeider har derfor vært konsentrert om ikke-levende slimhinnevaksiner, det vil si vaksiner som ikke formerer seg, og om vaksiner rettet mot sykdommer hvor smittestoffene har luftveiene som inngangsport. Det er først gjort innledende forsøk i mus med vaksiner mot meningokokkinfeksjon og senere forsøk i mennesker med influensavaksiner.

Forsøkene i mus viste at også ikke-levende slimhinnevaksiner kunne skape immunologiske hukommelse, det vil si at kroppen på et senere tidspunkt vil kunne kjenne igjen smittestoffet og reagere med forsterket immunitet eller motstand mot den aktuelle sykdommen. Forsøkene som ble foretatt på frivillige forsøkspersoner, bekreftet at slike vaksiner kunne skape så god immunitet at også mennesker ville være beskyttet mot denne sykdom - i dette tilfelle mot influensa - enten vaksinen ble gitt som nesespray eller -dråper, eller som munnspray.

Vaksinene som ble brukt i Bakkes studier, var relativt enkle produkter som i stor grad lignet på de naturlige smittestoffene, enten hele bakterier (meningokokker) eller hele virus(influensavirus) som var inaktivert eller drept for å forhindre at de forårsaket infeksjon. Meningokokkvaksiner var produsert ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo mens influensavaksinen var produsert etter avtale med Chiron Behring GmbH & Co i Marburg, Tyskland. Tilsetning av hlelpestoffer eller såkalte adjuvans førte ikke til at virkningene av vaksinene er forsterket.

Resultatene som er oppnådd, gir håp om at det skal være mulig å skaffe til veie en rekke slimhinnevaksiner som er enkle å produsere og som kan gis på en enkel måte til store befolkningsgrupper. Det er også sannsynlig at slike vaksiner som gis direkte på slimhinnene, vil ha færre bivirkninger enn tradisjonelle " stikkvaksiner". Utviklingen av slimhinnevaksiner representerer på denne måten en alternativ strategi i planene for å bekjempe en eventuell influensa- pandemi.

Hilde Bakke er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo, og avhandlingen utgår fra Farmasøytisk institutt, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo. Arbeidet er utført ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Karen Marie Ulshagen.