Kvinner med spiseforstyrrelser har et høyt forbruk av medisiner under og etter svangerskapet
En nylig publisert norsk studie viser at kvinner med spiseforstyrrelser har et høyt forbruk av psykofarmaka (inkl. antidepressiva, beroligende/sovemedisiner og antipsykotika) og avføringsmidler under og etter svangerskapet. Dette kan tyder på at svangerskapet og tiden etter fødsel er spesielt sårbare perioder for disse kvinnene.
Forskerne brukte data fra over 60 000 kvinner som deltok i Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa studien) for å kartlegge mønstre i bruk av psykofarmaka, avføringsmidler og smertestillende under og etter svangerskapet blant kvinner med ulike type spiseforstyrrelser. Studien er den første i sitt slag som har undersøkt denne aktuelle problemstillingen i en befolkningsbasert studie.
Studien inkluderte mer enn 3800 gravide kvinner med spiseforstyrrelser, og gjør den derfor også til en av de største studiene i verden på medisinbruk og spiseforstyrrelser i svangerskapet. Kvinner med bulimi (n = 585) eller overspising (n = 3104) i svangerskapet var mest utbredt, men kvinner med anoreksi (n = 54) og kvinner med en «renselsestype»-spiseforstyrrelse (n = 61) var også til stede i studien.
Kvinner med anoreksi eller med en «renselsestype»-spiseforstyrrelse var de som brukte mest psykofarmaka tidlig i svangerskapet (11% og 8%, henholdsvis mot 1,7% blant kvinner uten spiseforstyrrelse). Selv om bruken av disse legemidler sank i løpet av svangerskapet, økte forbruket av psykofarmaka dramatisk i perioden etter fødsel blant disse kvinnene.
Etter å ha tatt hensyn til viktige bakgrunnsfaktorer hos mor, som depresjonssymptomer, kroppsmasseindeks i starten av svangerskapet og vektendring under svangerskapet, hadde kvinner med anoreksi eller en «renselsestype»-spiseforstyrrelse opp til 7-ganger økt forbruk av beroligende/sovemedisiner i barselperioden sammenlignet med kvinner uten spiseforstyrrelser. Dette kan tyde på at tiden etter fødsel er en spesielt krevende periode, og at mange av disse kvinnene sliter med psykiske tilleggsproblemer som de må bruke medisiner for.
Forfatterne fant også at kvinner med bulimi hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å starte behandling med psykofarmaka under svangerskapet sammenlignet med kontrollgruppen. Dette kan både tyde på at kvinner med bulimi i større grad søker spesialistbehandling når de blir gravide, eller at symptomene forverres i svangerskapet slik at medisinering blir nødvendig.
Studien viste også at bruk av avføringsmidler er høy blant kvinner med spiseforstyrrelser ikke bare før svangerskapet, men også under svangerskapet og i barselperioden. Dette funnet er bekymringsfullt, særlig fordi det er usikkert om bruken er i samråd med legen og fordi det er ukjent hvordan dette kan påvirke helsen til både mor og barn.
Funnene i studien vil bidra til å øke bevisstheten blant helsepersonell om psykisk plager og medisinering av kvinner med spiseforstyrrelser under svangerskapet og i perioden etter fødsel, og har derfor direkte betydning for klinisk praksis.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, Folkehelsa, St. Olavs Hospital i Trondheim, Spiseforstyrrelseklinikken i Oslo, og ”UNC Center of Excellence for Eating Disorders” i North Carolina Universitetet i Chapel Hill, USA.
Referanse: Lupattelli A, Spigset O, Torgersen L, Zerwas S, Hatle M, Reichborn-Kjennerud T, Bulik CM, Nordeng H. Medication use before, during, and after pregnancy among women with eating disorders: a study from the Norwegian Mother and Child Cohort Study. PLOS ONE, online first 22 July 2015; http://dx.plos.org/10.1371/journal.pone.0133045