Pollensesongen nærmer seg. I hus og hytte hamstres papirlommetørklær og allergimedisin, og pollenvarsler studeres med bekymrede blikk.
For noen vil årets pollensesong være spesiell. 20–30 % av gravide og ammende har allergier som kan kreve medisinsk behandling. De som ammer og som vanligvis bruker allergimedisin i denne årstiden, spør seg om det er trygt for barnet deres om de selv bruker medisin mot plagene sine.
Det enkle svaret, basert på lang klinisk erfaring, er ja, det kan de. Vi ønsker likevel vitenskapelige studier som bekrefter dette.
Det har vært få studier som har forsket på morsmelk og bruk av allergimedisiner gjennom årene. Det er nemlig vanskelig å forske på hvordan medisiner går over i morsmelk. Først og fremst fordi det ikke er etisk å forske på forsøkspersoner – barna – som ikke kan gi et informert samtykke.
Selv om mødre er anbefalt å fullamme de første 6 månedene, slutter noen mødre tidlig å amme og går over til morsmelkerstatning fordi de er urolige for at medisinene de tar skal skade barnet.
Det er også mange mødre som fortsetter å amme, men ikke tar allergimedisiner. Det betyr at hun må gi omsorg til sitt nyfødte barn mens hennes eget hode er tungt og tett. Dette er selvsagt heller ingen ønskelig situasjon.
Men hvor stor er egentlig risikoen for barnet dersom mor tar allergimedisiner og likevel fortsetter å amme? Mange pakningsvedlegg oppfordrer til å vurdere risiko og nytte for mor og barn. Men de opplyser ikke om hvor stor risikoen kan være, og da blir jo oppfordringen langt på vei meningsløs.
Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo ønsker å tette kunnskapshull rundt medisinbruk i svangerskapet og i ammeperioden. Vi har blant annet sett på hva som finnes av studier av hvordan antihistaminer går over i morsmelk. Antihistaminer er virkestoffene i allergimedisiner.
Som antydet ovenfor er det ikke gjort mange studier. Av de ni studiene vi fant som oppfylte våre kriterier, er bare tre utført etter 2019. De øvrige skriver seg fra tidsrommet 1982–1995. Bruksmønsteret for antihistaminer har endret seg siden den gang. Spesielt gjelder det andregenerasjons antihistaminer, som Cetirizin og Zyrtec. Disse er mindre sløvende enn første generasjon, som omfatter for eksempel Phenergan.
Felles for alle studiene er at ingen av dem rapporterer alvorlige bivirkninger for barnet. For noen av barna ble det rapportert milde bivirkninger, som at de ble irritable eller døsige. Ingen hadde behov for medisinsk tilsyn.
75 % av barna som opplevde bivirkninger var under 2 måneder gamle. Hos så små barn er ikke lever- og nyrefunksjon fullt utviklet, og kroppene deres utskiller derfor medisiner betydelig saktere enn eldre barn.
Når vi justerer for kroppsvekt, viste ingen av studiene at morsmelken inneholdt mer enn 5 % av normal dose av medisinen mor tok. Resultatene fra vår studie viser dermed at risikoen forbundet med antihistaminer og amming ikke er særlig stor. Og som for alle medisiner gjelder at ved tvil om bruk, må man rådføre seg med legen sin.
Referanse
Ngo m.fl.: Antihistamine use during breastfeeding with focus on breast milk transfer and safety in humans: A systematic literature review. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology, Sep 2021