SAKSLISTE
Sak-SU 20-17 Godkjenning av møteinnkalling og agenda
Møteinnkalling og agenda ble godkjent. Det ble meldt inn to diskusjonssaker.
Sak-SU 21-17 Referat fra møtet 07.03.17
Godkjent på sirkulasjon
Sak-SU 22-17 Søknad om endring emneleder i FARM2130 - Legemiddelanalyse (vedtakssak)
Vedtak: Studieutvalget støtter søknaden om endring av emneleder for FARM2130 – Legemiddelanalyse. Trine Grønhaug Halvorsen overtar som emneleder for Astrid Gjelstad.
Sak-SU 23-17 Godkjenning av emnebeskrivelsene for emnene på 2. og 3. året av revidert studieplan (studieårene 2018/2019 og 2019/2020) (vedtakssak)
Studieutvalget gikk igjennom de endelige emnebeskrivelsene for emnene på 2. og 3. året i revidert studieplan, inkl. de klonede overgangsemnene. Enkelte mindre endringer ble gjort i noen av emnebeskrivelser. Der det var spørsmål/kommentarer sendes det e-post til emnelederne det gjelder for avklaring. Se tabell.
Alle emnene har mer studentaktiviserende undervisning enn forelesninger og undervisningsbelastningen for studentene er for 3.semester 16,7 timer pr uke, 4.semester 21,9 timer pr. uke og 5.semester 19.1 timer pr uke.
Vedtak: Emnene vil bli oversendt MN-fakultetet for endelig godkjenning innen fristen 15.april. Vi tar kontakt med emneledere det gjelder for tilbakemelding før emnene oversendes MN-fakultetet.
Sak-SU 24-17 Masterdelen av studiet inkl. masteremner (diskusjon/vedtakssak)
Overordnet struktur av masterdelen:
Studieutvalget diskuterte videre strukturen på masterdelen som omfatter 4. og 5. året av studiet hvor:
- 4.året består 60 studiepoeng med masteremner, hvor 7.semester består av de 3 obligatoriske emnene FARM4110 – Persontilpasset legemiddelbehandling, FARM4110 – Videregående biofarmasi og formuleringsteknologi og FARM4120 – Utvikling av legemidler og 8. semester består av det obligatoriske emnet «Anvendt statistikk for farmasøyter» (10sp) og 20 studiepoeng med valgfrie masteremner.
- 5.året består 15 studiepoeng med masteremner, inkl. forskningsforberedende emne på 5 studiepoeng og 45 studiepoeng med masteroppgave. Det skal ikke tas masteremner i 10.semester. Det er to forslag til tenkte strukturer av masterdelen:
- En tenkt 3+1+1 struktur hvor studentene får tildelt masteroppgave i 9.semester av studiet (5.året). Frie masteremner i 8.semester velges da uten å vite hvilket fagområde oppgaven vil tas innenfor.
- En tenkt 3+2 struktur hvor studentene får tildelt masteroppgave i slutten av 7.semester (4.året).
I en tenkt 3+1+1 struktur med tildeling av masteroppgaver i 9.semester må oppgavene kunne la seg gjennomføre i løpet av ett år. Dette er ikke mulig for en del masteroppgaver, f.eks. innen samfunnsfarmasi og klinisk farmasi, hvor det må søkes om REK/diverse godkjenninger, klargjøring av oppgaver m.m. Studieutvalget er derfor av den oppfatningen at vi går for en tenkt 3+2 struktur hvor tildelingen av masteroppgaver finner sted i 7.semester. Dette vil også kunne være en fordel for studenter som drar på utveksling i 8.semester bl.a. med hensyn på godkjenning av emner som del av det teoretiske pensumet.
Studieutvalget presiserer at ved en tildeling av masteroppgave i 7.semester skal studentene fremdeles fritt kunne velge blant frie masteremner i 8.semester. Veileder skal ikke være med å bestemme dette. Studentene har lite valgfrihet i løpet av studiet og det anses derfor som viktig at studentene har en reell valgfrihet. Samtidig ser vi at svært mange av masterstudentene velger strategisk når de velger masteremner ut i fra hva som er fornuftig i forhold til videre arbeidsliv, masteroppgaven og interesser. Videre vil fleksibiliteten være noe større hvis studentene vet hvilket fagområde masteroppgaven de skal gjennomføre er innenfor. Dette bl.a. i forhold til masteremner som velges i 9.semester.
Emneporteføljen på masternivå og plassering av masteremner i 8. eller 9.semester:
I forbindelse med revideringen av studieplanen skal emneporteføljen på masternivå gjennomgås. I dag består porteføljen av:
- 6 forskningsforberedende emner
- 1 obligatorisk statistikk emne (FRM4110)
- 24 avanserte masteremner på 5000-nivå
- 2 tverrfaglige masteremner på avansert nivå
- 2 spesialpensumemner av 5 og 10 studiepoeng
I tillegg er det flere masteremner som ønskes opprettet.
Emnene FRM4050 – Forskningsforberedende kurs i klinisk farmasi, FRM5570 – Væsketerapi og ernæring, FRM5730 – Klinisk legemiddelutprøving og FRM5760 – Videregående farmakoterapi – kompliserte legemiddelregimer vil i den reviderte studieplanen bli omarbeidet og deler vil inngå i de obligatoriske emnene i 7.semester.
Normalt velger masterstudentene våre 30 studiepoeng med frie masteremner, normalt 3 masteremner av 10 studiepoeng. Gjennomsnittlig er det ca. 60 ordinære masterstudenter + ca. 8 jevngodstudenter som normalt tar mellom 5 – 10 studiepoeng med avanserte masteremner. Dette gir et gjennomsnitt på mellom 7 – 8 studenter pr emne. Antall studenter som følger de ulike emnene varierer fra under 5 til nærmere 30 stykker. Ved færre enn 5 studenter gis det ikke uttelling for undervisningsbelastning og undervisningen gjennomføres gjennomgående som kollokvier/selvstudier. En del emner kan også betegnes som «sovende emner» som sjelden avholdes, men ligger klare hvis det er studenter som ønsker å følge dem.
MN-fakultetet arbeider for tiden med et forslag til rammer for masteremner. Det er i dag mange masteremner som svært få masterstudenter tar og som derfor kanskje burde legges ned eller avholdes som et spesialpensum. Samtidig er fordelen med disse emnene at de er omfattet av kvalitetssikringsarbeidet, de har en egen emneside og emnene skal sluttevalueres, i motsetning spesialpensum hvor fagbeskrivelsen godkjennes av Programrådet for 2.avdeling. Det er også stor variasjon mellom fagområdene ved instituttet med hensyn på antall masteremner de er ansvarlig for og også antall studenter som følger dem. Galenisk har f.eks. mange masteremner og gjennomgående, med enkelte unntak, få studenter som følger dem. Samtidig gis det ikke spesialpensum.
I den andre enden er Samfunnsfarmasi som pr i dag har få masteremner, men mange av studentene tar spesialpensum eller emner ved andre fakultet f.eks. jus, SV m.m. I den reviderte studieplanen legges det opp til at studentene i 8. semester skal velge 20 studiepoeng med frie masteremner, før de i 9.semester starter opp på masteroppgaven, samt tar 5 studiepoeng med forskningsforberedende emne og 10 studiepoeng masteremner som i større grad enn i 8. semester, er knyttet opp mot masteroppgaven. Det må derfor bestemmes hvilke masteremner som skal ligge i 8.semester og hvilke som skal ligge i 9.semester. Emnene i 8.semester bør gjennomgående være aktuelle/anses som nyttige av studentene uansett hvilket fagområde masteroppgaven er innenfor, mens emnene i 9.semester kan være mer fagspesifikke. Samtidig vil det at studentene får tildelt masteroppgave i 7.semester gjøre at det kan være noe større fleksibilitet her.
For å starte opp dette arbeidet sendte Utdanningsleder (Gro) ut en forespørsel til seksjonene/gruppene om hvilket emne det er studentene innen i gitt fagområdet må/anbefales å ta. Tilbakemeldingene var svært sprikende med alt fra ett emne innen et fagområde til flere der forskningsgruppene innenfor anbefalte ulike emner, samt enkelte som ikke svarte helt på spørsmålet.
Siden dette ikke ga de ønskende resultatene må det finnes en bedre innfallsvinkel. En ide kan være å spørre gruppene om hvilket semester de ønsker at masteremnene deres skal ligge, hvilke emner innen andre fagområder de mener er nyttige for studentene å ta m.m. En annen ide kan være å spørre studentene om hvilke emner de anser som nyttige m.m.
Det bør også være en gjennomgang av de forskningsforberedende emnene. Har de i dag det faglige innholdet som er ønskelig? I dag tar emnene opp i stor grad metodebruk innen de ulike fagområder for å forberede dem på det videre arbeidet på lab/innsamling av data. Samtidig kom det innspill på at dette svært ofte ikke er relevante metoder som inngår i oppgavene studentene tar. Med andre ord må studentene læres opp på laben når de starter opp på oppgaven. Videre er det en oppfatning av at studentene mangler er en innføring i hvordan skrive en masteroppgave, med fokus på oppbygning, skriveprosessen, kildebruk, hva ligger bak en artikkel, fusk/plagiering m.m. Kanskje kan det være en ide med en større fellesdel som tar for seg dette, sammen med flere moduler hvor studentene kan velge mellom ulike metoder på bakgrunn av hva som er nyttig i forhold til masteroppgave? De forskningsforberedende emnene vil også i den reviderte studieplanen få en bedre plassering i forhold til oppstart på masteroppgaven, da de nå vil ligge i semesteret hvor studentene faktisk starter opp på oppgaven.
Vedtak: Studieutvalget går for en tenkt 3+2 struktur hvor masteroppgaven tildeles i slutten av 7.semester. Videre arbeid med porteføljen på masternivå oversendes Programrådet for 2.avdeling for videre utvikling.
Sak-SU 25-17 Felles emnebeskrivelse for masteroppgaven (diskusjonssak)
MN-fakultetet har kommet med/arbeider med et forslag til emnebeskrivelse for masteroppgaver av enten 30 eller 60 studiepoeng. I forslaget er masteroppgaven foreslått en emnekode på 4000 nivå.
Utdanningsleder (Gro) fikk i oppdrag fra MN-fakultetet om å utarbeide et forslag til LUBer for masteroppgaver av 45 studiepoeng. Forslaget ble utarbeidet i samarbeid med Programrådsleder på 2.avdeling (Leon). Det ble foreslått en emnekode på 5000-nivå. Gjennomføringen av masteroppgaven ligger i 5 året og er den største oppgaven studentene gjennomfører i løpet av studiet. Studieutvalget er derfor av den oppfatningen at det er naturlig at oppgaven ligger på 5000-nivå og ikke 4000-nivå.
Studieutvalget anser at LUBene i de fremlagte forslagene til dels er svært ambisiøse og i stor grad beskriver en A kandidat. Dette gjelder f.eks. LUBer med formuleringer som «kan du bidra til fagets utvikling og analysere dets muligheter og begrensninger: faglig, etisk og samfunnsmessig». Studieutvalget er av den oppfatningen at det faglige er viktig, men at selve prosessen med det å skrive en masteroppgave, sette seg inn i eksisterende kunnskap innenfor fagområdet oppgaven er innenfor og i noen grad tilføre ny kunnskap m.m., den generiske kompetansen, er vel så viktig.
Studieutvalget avventer det videre arbeidet med LUBene til MN-fakultetet har landet forslag til LUBer i større grad.
Sak-SU 26-17 Deltidsstudier ved farmasi (diskusjonssak)
Studieutvalget diskuterte muligheten for deltidsstudier på masterdelen av studiet.
I henhold til MN-fakultetets «Regler for emner, emnegrupper og grader» pkt. 4.3.5 står det at: «Deltidsstudium på 50-80 % av full tid kan innvilges for studenter med opptak til et masterprogram etter søknad til instituttet. Deltidsstudium innvilges normalt fra begynnelsen av et semester. Søknad må sendes til instituttet senest innen utgangen av semesteret før deltidsstudiet ønskes påbegynt. I første semester må søknad leveres før mastergradsavtalen godkjennes. Deltidsstudium for hele masterstudiet kan bare innvilges ved valg av oppgave på 60 studiepoeng. Ved valg av oppgave på 30 studiepoeng kan deltidsstudium bare innvilges for teoridelen av studiet."
Studieutvalget anser det ikke som ønskelig å innføre deltidsstudier på 2.avdeling. Dette gjelder på både teoridelen og selve masteroppgaven. Et deltidsstudium vil være vanskelig i forhold til gjennomføringen av lab. I tillegg ønsker vi å opprettholde en høy gjennomstrømming/gjennomføring av studenter. Det er viktig i forhold til at vi ikke får en opphoping av studenter, da vi allerede er presset for ressurser på masterdelen av studiet. I tillegg vil det være vanskelig å kontrollere om studentene som studerer på deltid faktisk gjør dette eller om de studerer på fulltid og dermed benytter seg av deltidsstudier for å komme igjennom studiet. Dette er ikke ønskelig med tanke på at de fleste etter endt utdanning jobber som autorisert helsepersonell og det er viktig at kvaliteten på studentene som uteksamineres er best mulig.
Studieutvalget ser at et deltidsstudium kunne vært et gode for studenter tatt opp via Jevngodopptaket, men en innføring av deltidsstudier må gjelde for alle studenter på masterdelen noe som ikke anses som ønskelig.
Vedtak: Studieutvalget går ikke inn for mulighet for deltidsstudier i masterdelen av den 5-årige mastergraden i farmasi.
Eventuelt;
Sak-SU 27-17 Retningslinjer for forberedelser av presentasjon av masteroppgaver (diskusjonssak)
Det har kommet frem at det er til dels store forskjeller i hvor stor grad veilederne er involvert i studentenes forberedelser til presentasjonen av masteroppgavene/den muntlige delen av mastergradseksamenene. Noen har egne møter med gruppen, veiledere og studentene hvor studentene øver på presentasjonen, andre veiledere går igjennom presentasjonen til studentene, mens andre veiledere igjen kun svarer på spørsmål.
Mange studenter snakker seg i dag opp på mastergradseksamenen. Dette kan anses som naturlig som følge av den faglige modningen som finner sted fra studentene leverer inn oppgaven til muntlig eksamen. Samtidig er det viktig at det ikke er veileders innsats som gjør at studentene snakker seg opp m.m.
Det er derfor viktig at vi får på plass rutiner og retningslinjer slik at vi har felles «kjøreregler» hvor studentene behandles mest mulig likt og at karaktersettingen av masteroppgavene blir mest mulig rettferdig.
Studieutvalget er derfor av den oppfatningen at når studentene har levert inn oppgaven skal studentene selv hovedsakelig forberede seg til eksamen. Gjennom masterdelen av studiet bør studentene trenes i å presentere oppgaven, lage presentasjoner m.m. da dette er viktig generell kompetanse som må oppøves.
Saken videresendes til Programrådet for 2.avdeling for videre utarbeiding av rutiner og retningslinjer.
Sak-SU 28-17 Strykgrense for emner i revidert studieplan (diskusjonssak)
MN-fakultetet har pr i dag ingen retningslinjer for hvor grensen for stryk skal gå. De fleste opererer likevel med en grense på 40 % riktig på eksamener med bokstavkarakterer og 60 – 65 % riktig på eksamener med bestått/ikke bestått.
Vi har i dag en del studenter som går igjennom studiet med et karaktersnitt som ligger mellom D og E. I henhold til den generelle, kvalitative beskrivelsen av bokstavkarakterene D og E tilsvarer disse henholdsvis:
- D = Nokså god «Akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet»
- E= Tilstrekkelig «Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og lite selvstendighet»
På bakgrunn av at de fleste av studentene våre jobber som autorisert helsepersonell etter endt utdanning, er Studieutvalget av den oppfatningen at dette kunnskapsnivået er for lavt i forhold til yrkesutøvelsen. Det er derfor viktig at vi hever kravene for bestått i den reviderte studieplanen. Det er også et ønske at dette i tillegg skal medføre at studentene jobber mer med studiene da det kreves mer av dem og de får noe å strekke seg etter.
Studieutvalget foreslår at grensen for bestått heves og at karakterene for D og E skjerpes og blir smalere, slik at det kun er et fåtall av studenter som får disse karakterene. Karakterene A til C vil sensureres på lik linje som i dag da det er viktig at studentene våre stiller på lik linje med andre studenter fra andre utdanningsinstitusjoner i forhold til opptak på PhD-studiet.
I tillegg er det viktig at det jobbes aktivt med vurderingsformer/eksamen slik at disse i best mulig grad faktisk tester LUBene, samt at studentene ikke består kun ved å pugge til eksamen uten en grunnleggende faglig forståelse.
Digital eksamen vil kunne være et godt verktøy i det videre arbeidet.