Møtereferat 3. desember 2021

Fredag 3. desember kl.12.00- 14.30, Seminarrom 298, Farmasøytisk institutt

Til stede: Anne Berit C. Samuelsen, Ingunn Tho, Trine G. Halvorsen, Hanne H. Tønnesen, Hege Thorsen, Marianne Lea, Kristine Hagen (gikk kl. 13), Emilie Eriksen (gikk kl. 13) og Kristin Johanne Grasmo


SAKSLISTE

Sak-UU 76-21 Godkjenning av møteinnkalling og agenda

Møteinnkalling og agenda ble godkjent. En ekstrasak ble meldt inn under eventuelt.

Sak-UU 77-21 Referat fra møtet 29.10.21

Godkjent på sirkulasjon 16.11.21.

Sak-UU 78-21 Referat og orienteringssaker

Universell utforming

Det er utformet nettsider for universell utforming som er tilgjengelig for alle. Alle forelesninger og videoer til ulike formål, f.eks. omvendt undervisning, demonstrasjoner m.m., skal være tekstet om de legges ut, inkludert i Canvas, se: Universell utforming: Video- og lydopptak/podkast - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no). Det arbeides for å etablere gode støttetjenester for teksting av forelesningsvideo.

Gjennomgang av sensurprosessen og innføring av to sensorer på eksamen

Fra og med høsten 2022 skal alle vurderinger med karakterskala A - F sensureres av to sensorer. I den forbindelse vil MN-fakultetet gjennomføre en gjennomgang av sensurprosessen på 3 – 4 emner ved fakultetet, hvorav ett emne med deleksamen i laboratoriearbeid fra farmasi, for økt forståelse av prosessen. Av problemstillinger som diskuteres er hvor uavhengig andre sensor må være og om det er tilstrekkelig ikke å ha bidratt i emnets undervisning, bruk av bestått/ikke bestått, sammenslåing av emner, ressursbruk m.m. Innføringen vil være med å påvirke bruken av deleksamener, og må vurderes i forbindelse med emneplanleggingen for høsten 2022.

Fra møte UHR Helse og sosial 24.november: Perspektiver på fremtidens helse-og sosialfagutdanninger

  • Interdisiplinær og interprofesjonelt samarbeid i helseprofesjonene v/Tone D. Solbrekke og Mary P. Suthpen UiO: SamPraks tas fram som et godt eksempel på interprofesjonell læring i utdanningene og skal videreutvikles fra å være en pilot til å bli en varig obligatorisk del av studieprogrammene. Ettersom mange fakulteter/institutter med forskjellige kulturer, studieprogram og synspunkter blir involvert, ble det påpekt at prosessen videre kan ta tid.
  • Fremtidig kompetansebehov og konsekvenser for helse- og sosialfagutdanningene i nær og fjern fremtid v/Karin Straume HD: En gjennomgang av fremtidige behov for helsehjelp relatert til befolknings- og sykdomsutvikling viser at det ligger et stort potensiale i å øke evnen til egenomsorg og forebygging. Dette bør derfor vektlegges i utdanningene. Man ser også for seg mer teambaserte elementer i utdanningene der SamPraks ble nevnt som en vei i riktig retning.

LOVU-banken

LOVU er en lærings- og vurderingsbank for de 12 felles læringsutbyttene i RETHOS for helse- og sosialutdanningene LOVU-banken (usn.no). Banken er et digitalt, tverrprofesjonelt og nasjonalt samarbeidsprosjekt beregnet for deling av undervisningsmateriell knyttet til de felles RETHOS-LUBene. Undervisningsmateriellet vil bli åpnet for deling i løpet av våren 2022. Bruk av ressurser krever henvisning til opphav som angitt på bankens nettsider.

Programrådgivere 2022 – 2026

Bente Gammelgaard, professor i farmasøytisk fysikalsk og analytisk kjemi, Københavns Universitet og Björn Wettermark, professor i farmakoepidemiologi, Uppsala Universitet, har takket ja til å være eksterne programrådgivere i perioden 2022 – 2025.

Programrådet for 1. avdeling

  1. Mandatet for Programrådet for 1. avdeling vil bli lagt ut i Canvasrommet for Utdanningsutvalget når revidert.
  2. I sluttevalueringene har det kommet tilbakemeldinger fra studentene på Canvasrom som ikke fungerer optimalt. Fagutvalget nevner FARM2110 – Farmakoterapi 1 og FARM2130 – Legemiddelanalyse som eksempler på gode Canvasrom. Fagutvalget mener at Canvasrommene ikke behøver å være likt oppbygd for alle emner, men at brukervennlighet og logisk oppbygging er viktig. F.eks. god navngivning av filer hvor det kommer fram hvilken forelesning og tema det er, pekere som gjør det enkelt å navigere rundt og moduler som ikke er en lang liste, men delt inn i bolker. Studentene ønsker at pensum bør ligge i Canvasrommet, slik at en enkelt vet hvilket pensum som gjennomgås i forelesningene. Basert på innspillene fra Fagutvalget vil Programrådet for 1. avdeling lage et eksempel-Canvasrom som alle emneansvarlige kan få tilgang til og bruke for å forbedre egne rom.
  3. Det arbeides for opprettelse av en Fagkafe hvor studentene kan komme og snakke fag slik at en oppøver norsk som fagspråk. Tilbudet er tenkt rettet mot 1. og 2. års studentene, og alle skal være inkludert. Kaféen kan f.eks. drives av studentassistenter i samarbeid med Realfagsbiblioteket og Programrådet for 1. avdeling. Programrådet for 1. avdeling ser på muligheter for å søke om midler til studentassistener.

Programrådet for 2. avdeling

Det har ikke vært avholdt møte siden sist.

EVU-utvalget

Sykehusapotekene dekker en 20 % - stilling i det nye EVU-emnet innen væsketerapi. Stillingen er utlyst.

PhD-utvalget

3. semester evalueringene er godt i gang. Hovedinntrykket er at det går bra med stipendiatene.

Sak-UU 79-21 Gjennomgang av mandater for Utdanningsutvalget og Programrådene for 1. og 2. avdeling (forts. Sak-UU 67-21, Sak-UU 72-21) (vedtakssak)

Gjennomgang av mandatene for Utdanningsutvalget og Programrådene for 1. og 2. avdeling ble utsatt til nytt Programråd for 2. avdeling har hatt møte.

Sak-UU 80-21 Undervisningsspråk i masterprogrammet (orienteringssak/diskusjonssak)

Universiteter og høyskoler er lovpålagt (UH-loven) å videreutvikle og vedlikeholde norsk som fagspråk. Norsk skal være hovedspråket, mens engelsk er det primære fremmedspråket i undervisningen.

Ved MN-fakultetet er norsk undervisningsspråket på bachelornivå. Dette begynner å bli vanskelig å opprettholde på grunn av økning i nyansettelser med manglende språkferdigheter i et skandinavisk språk, selv om det er et krav om at disse skal tilegne seg norsk språk innen 2 år etter ansettelsen. MN-fakultetet diskuterer derfor en oppmykning i forhold til norskkravet for tredje-års emner i bachelorgraden.

Gode norskkunnskaper er helt avgjørende for gjennomføring av farmasistudiet og i farmasøytisk yrkesutøvelse. Farmasistudiet er en helseprofesjonsutdanning der evnen til å kommunisere står meget sentralt. Utdanningsutvalget mener derfor det er helt avgjørende å opprettholde norsk som undervisningsspråk på de obligatoriske emnene i studieplanen for farmasi, og de som underviser må være i stand til å kommunisere på norsk, både skriftlig og muntlig. Utdanningsutvalget ser problemstillingen rundt undervisningsbemanning, men mener at det istedenfor å åpne for mer undervisning på engelsk på 1.avdeling heller bør arbeides for at alle som ansettes, og som ikke behersker norsk tilfredsstillende, faktisk lærer seg dette innen 2 år. Det bør legges til rette for språkopplæring der det er behov for det. Krav til språkferdigheter knyttet til undervisningsplikter må komme tydelig fram i stillingsannonser, og språkferdigheter må vektlegges ved rangering av søkere.

Sak-UU 81-21 Oppfølging av Pilar - pilotprosjekt om arbeidslivsrelevans i studiene (diskusjonssak)

Det vil arbeides for å få inn begreper/faguttrykk som benyttes i industrien og næringslivet angående analyse, produksjon og kliniske utprøvinger inn i undervisningen i større grad. Eksempler er GCP (Good clinical practice), CRA (Clinical research associate) og QP (Qualified person). Studentene lærer gjerne hva begrepene innbefatter, men kanskje uten at begrepene faktisk brukes. Der det passer kan det være aktuelt å få relevante faguttrykk inn i emnebeskrivelsene i større grad. Utdanningsutvalget ber i første omgang emnekomitéene for FARM2120, FARM2130, FARM2150, FARM4110 og FARM4120 om å vurdere om aktuelle begrep eller faguttrykk kan passe i emnebeskrivelsen og/eller inn i LUBene for emnet. Forslag legges inn i EpN for godkjenning av Utdanningsutvalget og videre MN-fakultetet på vanlig måte.

Utdanningsutvalget foreslår at studentene i forbindelse med studiestart blir presentert for alt det spennende som skjer innenfor det teknologiske området f.eks. 3-D printing, antibiotikautvikling, roboter m.m. Dette kan gjøres f.eks. i form av en video som vises for studentene på Sundvolden. Hensikten vil være å utvide horisonten til studentene i forhold til hva de kan arbeide med etter endt utdanning og for å forebygge frafall. Det foreslås også å flytte besøket til Apotekmuseet fra 1.semester til et senere tidspunkt i studiet.

Eventuelt;

Sak-UU 82-21 Sjekkliste for emner og tidspunkt for endringer i faglig innhold (orienteringssak/diskusjonssak)

Innpassingssaker av ekstern utdanning tar mye tid. For å avlaste emneansvarlige, samt gjøre det administrative arbeidet enklere, skal det utarbeides en liste over faglig gyldighet for obligatoriske emner som inngår i studieplanen. Listen vil inneholde en beskrivelse av den faglige endringen, samt tidspunktet for implementeringen i emnet. Den faglige endringen må være av en slik art at den har betydning for den faglige utviklingen i fagfeltet og/eller LUBene i emnet. Det vil ikke innvilges fritak for eksterne emner eldre enn dette og som ikke inneholder den faglige endringen det gjelder. Et eksempel kan være innføringen av RETHOS-lubene eller implementering av en ny terapianbefaling. På bakgrunn av listen vil studieadministrasjonen kunne gjøre en første siling av innpasningssøknader.

Det kom også inn et innspill om det bør settes en grense på hvor gammel pensumlitteratur (bøker) kan være. Dette tas med videre.

Utdanningsleder vil sende ut en epost for tilbakemelding fra emneansvarlige om å gjøre en faglig vurdering av emnet sitt, og tidspunkt for sentrale faglige endringer som gjør at det ikke kan innvilges fritak for emne.

Publisert 3. jan. 2022 08:12 - Sist endret 29. mars 2023 11:00