Enzymet MET-kinase er forbunde med dårlege prognosar hjå ein del kreftpasientar. Vegard Torp Lien har forska på stoff som kan hemma aktiviteten til enzymet, men noko «løysing på kreftgåta» lovar han ikkje.
Vesiklar er små «pakker» som bakteriar sender ut. Dei har potensial til å bli brukt i vaksinar, men då må forskarane undersøkja kva dei inneheld. Det er lettare sagt enn gjort.
Når ein analyserer små blodprøver, kan så mykje som 70 prosent av informasjonen bli borte på vegen. Professor Léon Reubsaet ved UiO har utvikla ein ny og betre metode, og no blir den tatt i bruk i forsking.
Forskarar kan bli så opptekne av det dei ser at dei overser det dei ikkje ser, seier Angela Lupattelli, som forskar på gravide og medisinar. Ho har fem tilrådingar.
Det er mindre omega-3 i laksefôr enn tidlegare. Det er greit for fisken, men kva med oss som skal spise han?
Psykosar, søvnløyse, smerter, epilepsi, malaria, tuberkulose, anemi, diaré og slangebit er berre nokre av dei lidingane lokale healerar brukar F. platyphylla mot.
Sukkerspinn og korthus er ein hjelp på vegen når ein skal utvikle persontilpassa medisin.
Forskningsrådet offentliggjorde rett før jul resultatene av årets tildeling av Fri prosjektstøtte. Matematisk instutt har gjort det meget bra: To forskerprosjekter og fire unge forskertalenter har fått støtte i denne tildelingen.
Prosjektene vil bidra til nye rekrutteringsstillinger og mye faglig aktivtet i årene framover.
– Ulike kulturelle faktorar og forståingar av sjukdomsgrunnar og årsaker er avgjerande for korleis folk tenkjer på helse og sjukdom, seier Walaa Abuelmagd. Ho har samanlikna grupper med diabetespasientar frå ulike land.
Det som er korrekt for deltakarane i ein bestemt forskingsstudie, er ikkje nødvendigvis korrekt for alle andre.
Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.
Mange gravide er engstelige for å ta medisiner. I noen tilfeller kan dette få alvorlige følger. For kvinner med lavt stoffskifte er det helt avgjørende å ta et medikament som gir fosteret skjoldbruskhormoner særlig i første del av svangerskapet.
Medan vi menneske kan punga ut 700 kroner for ein vaksinedose, vil oppdrettarar i Noreg helst ikkje gje meir enn ei krone pr. dose til fisk. Andre stader kan det vera nødvendig med endå lågare doseprisar om oppdrettarane i det heile tatt skal kosta på fisken ein vaksine.
Marthe Fredheim Fjelldal har gjeve kyllingar morfin før dei i det heile har kome seg ut av egget. I vitskapens namn.
– Mottakarane av donormjølk er dei minste og mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt. Vi er forplikta til å gje dei så godt tilbod som vi berre kan, seier professor Hedvig Nordeng.
Klimaendringene påvirker vegetasjonen. Endringene i vegetasjonen påvirker også klimaet. For å skjønne denne sammenhengen skal klimaforsker Frode Stordal bruke kunstig intelligens.
Ingen kommer på innsiden av kunstig intelligens. Kunstig intelligens er dessuten lett å lure. Ny matematikk kan ta innersvingen på begge utfordringene.
Overvekt og diabetes er to parhestar som vert stadig større samfunnsproblem. Førstelektor Eili Tranheim Kase ved Farmasøytisk institutt ynskjer eit Senter for forskingsdriven innovasjon for å betra hjelpa til pasientane.
Ei gruppe relativt nye blodfortynnande medisinar har teke den norske marknaden med storm. Men sjukehuslegar er framleis usikre på fleire sider ved bruk og biverknadar.
Det er funne 4000 planetar utanfor solsystemet vårt. No skal Noreg gi namn til éin av dei.
«Kan denne medisinen påvirke hjernen til barnet mitt?» «Øker den risikoen for at barnet mitt får læringsvansker eller ADHD?» Slike spørsmål ønsker gravide som må bruke medisin i svangerskapet å få svar på.
– I dag tar det i gjennomsnitt 27 år før vi vet om et legemiddel er trygt for gravide, og vi har god kunnskap om sikkerheten for kun 5 prosent av legemidlene på markedet. Sånn kan det ikke fortsette, sier professor Hedvig Nordeng. Men nå er UiO med i et gigantisk europeisk prosjekt som skal tette det alvorlige kunnskapshullet.
De tror de er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Det kan bidra til at de ikke tar medisinen slik de skal. Og det kan gå ut over effekten den har.
Ti år og meir enn 200 forskarar måtte til for å lykkast med å ta eit bilete av det ingen eigentleg visste om fanst. Kvifor har denne oppdaginga stor verdi for menneskja?
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
