Noe av det Albert Einstein er mest kjent for er hans relativitetsteori, som har blitt bekreftet gang på gang gjennom snart hundre år. Men det betyr ikke at forskere slutter å teste den. Nå arbeider to UiO-forskere med å gjøre det lettere å bekrefte alternative teorier
Aktuelle forskningssaker - Side 19
Det viser en undersøkelse av over 180 000 gravide norske kvinner.
Nye observasjoner av bakgrunnsstrålingen setter spørsmåltegn ved kosmologenes standardmodell.
Bølger i mikrobølgestrålingen fra det tidlige universet kan fortelle oss om universets ingredienser og historie. Når de første kosmologiresultatene fra Planck-satellitten legges fram 21. mars vil de basere seg på ekstremt nøyaktige målinger av disse eldgamle mikrobølgene. Hva kan vi forvente å lære av Planck-resultatene som vi ikke visste fra før?
Torsdag 21 mars vil observasjoner fra Planck-satellitten offentliggjøres. Her kan du lese om bakgrunnshistorien og lære mer om hvorfor astronomer verden over venter i spenning på Planck.
Jordens indre liv og dynamikk mellom den varme mantelen og den faste overflaten har ført til vulkansk aktivitet, platetektonikk, dannelse av hot spots og trolig ført til store miljøkatastrofer opp gjennom jordens historie. Men hvordan er samenhengene og hvordan har de styrt jordens utvikling? Senter for Jordens utvikling og dynamikk, et nytt SFF ved UiO og Institutt for geofag, omfavner mange av geofagene og har 10 år på å utforske jordens geodynamiske prosesser.
Kronikk: Hvor mye bryr vi oss egentlig om miljøgifter i omgivelsene våre?
En ny og sjelden type galakse er oppdaget. Tidligere masterstudent ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) Karianne Holhjem er en av medarbeiderne på studien.
Aktiviteten ved SFF-senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) er lagt nøye til rette for samspill mellom fysikere og geologer. Resultatene som gjør at PGP utmerker seg internasjonalt, ville ikke vært oppnådd uten denne tverrfagligheten.
Astronomer har oppdaget en bro av varm gass som binder sammen to galaksehoper. Dermed har de muligens kommet nærmere løsningen på mysteriet med de forsvunne baryonene.
Legemiddelanalyse ved Farmasøytisk institutt +analytisk kjemi ved Kjemisk institutt = Bioanalytics@UiO
Sigurd Kirkevold Næss disputerer for phd.-graden om statistiske metoder og søken etter gravitasjonsbølger i det tidlige univers.
Den første veka i september har vore hektisk for mange astronomar og andre vitskapsinteresserte i Oslo. Kavlipris-veka er akkurat over, ei veke fylt med foredrag, seremoniar, seminar og regjeringsmiddagar.
På UiOs årsfest 31. august vart prisane for forsking, læringsmiljø, formidling i år og innovasjon delt ut i ein seremoni i Universitetsaulaen.
Satelittdata fra ICESat gir ny kunnskap om isbreene i verdens høyeste fjellkjede. Funn i en artikkel publisert i Nature viser at Himalayas isbreer ikke smelter fortere enn annen innlandsis.
De siste ukene har det vært en god del action på romfarts-fronten, og mest kjent er vel nyheten om at det ble bekreftet tilstedeværelsen av vann dypt nede i et krater på månen. Vi ser nærmere på hva som har kommet ut av disse dataene, samt hva andre roboter og sonder der ute har vært opptatt med i det siste, på godt og vondt.
NASAs romfartøy Interstellar Boundary Explorer (IBEX) har gjort det mulig for astronomene å konstruere det første fullstendige himmelkartet over vårt solsystem og dets plassering i Melkeveien, med oppsiktsvekkende resultater. Denne nye synsvinkelen vil forandre måten forskere studerer og ser på vekselvirkningene mellom vår egen sol og galaksen den bor i.
NASAs månesonde Lunar CRater Observation and Sensing Satellite (LCROSS) kolliderte idag med månens overflate som planlagt, i et krater nær sydpolen hvor sollyset aldri slipper til. Nå rettes en rekke teleskoper og sonder mot nedfallsområdet, for å finne svaret på spørsmålet om det finnes vann-is nede i disse kraterene. Tilstedeværelsen av vann vil være et viktig ledd i menneskenes fremtidige bemannede ferder til månen, enten de er kortvarige eller permanente.
Ein svært stor ring er oppdaga rundt ringplaneten Saturn. Det fantastiske ringsystemet til planeten vart først sett av Galileo Galilei i 1609, men no er ein ny ring overraskande nok oppdaga. Det passar derfor spesielt bra at oppdaginga er gjord i Det internasjonale astronomiåret.
Data fra tre forskjellige romsonder har nå bevist at det finnes vannmolekyler på månens oveflate, fra polene til ekvator. Hva vil dette egentlig si? Hvor mye og hvor utbredt er det? I hvilken form er det? Hvor kommer det fra? Og hvilken betydning kan det ha for fremtidige bemannede måneferder?
Foreløpige resultater fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Planck, som studerer de første øyeblikkene av universets eksistens, viser at kvaliteten på dataene er fremragende. Dette viser igjen at vi har mye å se fram til, nå når observasjonene av hele himmelen nettopp har begynt.
Vi mennesker fortsetter å utforske stadig mer av vårt solsystem og skue dypere ut i universet, men dette avhenger sterkt av at våre forlengede øyne i rommet – romsondene – fungerer som de skal. Mye har skjedd de siste ukene med mange av våre sonder og roboter der ute, men det er ikke alle nyheter som er like gode. Her følger en oppdatering av statusen til prosjektene Planck, Kepler, LCROSS, Chandrayaan-1 og Mars-roboten Spirit.
NASA har no stadfesta at den merkelege steinen som roboten Opportunity oppdaga på Mars for nokre veker sidan, viser seg å vera den andre og hittil største meteoritten som er stadfesta funnen på ein annan planet.
Den totale solformørkinga over aust-Asia og Stillehavet er eit faktum, og her presenterer me biletlege høgdepunkt frå den historiske hendinga i Kina.
Institutt for teoretisk astrofysikk, eller Svein Rosselands hus, er i dag 75 år. Den 1. juli 1934 vart instituttet teke i bruk, som eit av dei aller første på Blindern-området. Instituttet vart grunnlagt av professor Svein Rosseland, med hjelp av ein stor donasjon frå Rockefeller Foundation.