Forskere ved Farmasøytisk institutt og Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS (NIOM) er i ferd med å utvikle et produkt som kan anvendes mot bakterieinfeksjoner i munnhulen.
Dette kan potensielt hjelpe personer som har tilbakevendende betennelse i tannfestet.
Når lufta kjennest varm og tett, forventar me ofte at det skal byrja å regna. Denne samanhengen kan også gjelda på Solen.
Trening har en rekke gunstige effekter, både lokalt i musklene og for resten av kroppen. For å studere effekter av trening på cellenivå har forskere ved Farmasøytisk institutt ved UiO i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus utviklet en in vitro-modell for trening.
Norsk astrofysiker med viktig bidrag til de nye Planck-resultatene.
Trenger lyset å bryte fartsgrensen for å komme frem til oss i løpet av universets levetid? Her kan du lære hvordan man regner ut avstanden til den fjerneste galaksen i universet.
Forskere ved Farmasøytisk institutt og Odontologisk fakultet er i ferd med å utvikle nanopartikler som kan feste seg til tennene. Dette kan potensielt beskytte tannemaljen mot slitasje og karies.
Partiklene kan dessverre ikke erstatte tannpuss, men være et viktig tillegg for å bedre verdens tannhelse.
Nøytrinoer kan kanskje gå fortere enn lyset. Men nye beregninger viser at de ikke kan være så raske som OPERA-eksperimentet påstår.
NASAs satellitt Kepler har funne ein planet på storleik med Jorden i bane rundt ei anna stjerne. Planeten ligg i den såkalla buelege sona.
Den 4. oktober 2011 bestemte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA at de vil satse på prosjektene Solar Orbiter og Euclid som sine såkalte Medium Class missions i sitt program “Cosmic Vision 2015-2025”.
Veien fram til oppskytning er imidlertid lang: Euclid, som denne artikkelen skal handle om, skal etter planen skytes opp i 2019. Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?
Forskningsrådets evaluering av geofagene, "Earth Sciences Research in Norway", gir toppkarakterer til geofagmiljøene ved Universitetet i Oslo.
Nanoteknologi kan effektivisere bruken av legemidler. Den kan bidra til å frakte virkestoffet mer beskyttet og målrettet fra den delen av kroppen der legemiddelet innføres, fram til sykdomsområdet.
Professor Mats Carlsson får stipend fra europeisk forskningsråd.
Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess.
Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.
Jordens utviking har opplevd fem enorme masseutryddelser. Den siste, for 65 millioner år siden, utryddet dinosaurene, mens den nest siste ryddet veien for deres storhetstid for 200 millioner år siden. Denne masseutryddelsen på tampen av trias var forårsaket av store mengder karbon i atmosfæren trolig fra et plutselig gigantisk utslipp av metan. Studien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Science.
Nå har forskere ved UiO funnet et nytt stoff mot fedme. Legemiddelindustrien er interessert. Markedspotensialet er én milliard dollar i året.
Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi.
Den norske komiteen for Astronomiåret 2009 kunngjorde tre store konkurransar i 2009. Ein av dei vende seg til grunnskulane. Den skulen som utmerkte seg mest i formidling av astronomi i løpet av jubileumsåret, ville få ein asteroide offisielt kalla opp etter seg. Juryen klarte ikkje kåra berre éin vinnar, dermed vart det tredelt førsteplass.
Einar Andreas Tandberg-Hanssen, norsk-amerikansk astrofysikar fødd i Bergen 6. august 1921 – døydde 23. juli 2011 i Huntsville, Alabama, USA. Tandberg-Hanssen var det meste av den yrkesaktive karrieren sin i USA, der han til slutt var direktør ved romfartsorganisasjonen NASAs Marshall Space Flight Center i Alabama. Hans vitskaplege interesse og virke var innan solfysikk.
Hvor kommer energien som varmer opp Solas ytre atmosfære fra? Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er medforfattere på en artikkel i Nature der observasjoner fra NASAs solsattelitt Solar Dynamics Observatory (SDO) blir brukt til å for første gang detektere en spesiell type magnetiske bølger i slike mengder at de inneholder nok energi til å gjøre jobben.
Den 15. juli gjekk for første gong i historia ein romsonde inn i bane rundt ein asteroide i hovudbeltet mellom Mars og Jupiter. Nasas fartøy Dawn vil i løpet av eit år samla data frå asteroiden Vesta før han i juli 2012 set kursen mot eit anna objekt i hovudbeltet: dvergplaneten Ceres. Sidan begge desse objekta vart danna tidleg i vårt solsystems historie, vil dette gi oss mykje informasjon om danninga av Jorden og dei andre planetane.
Hva er hastigheten i en elv? De som har prøvd Ole Brumms pinnelek, vil si at hastigheten varierer med hvor og når man måler. De forstår også at det er vanskelig å finne hastighetene og hvordan de varierer i store elver som St. Lawrence og Mackenzie, uten tilstrekkelig mange pinner. Men kan man bruke satellittbilder?
Kanskje vil vi en dag oppdage at det er utenomjordisk liv i vårt eget solsystem. I så fall virker det stadig mer sannsynlig at en slik oppdagelse vil kunne gjøres på Enceladus, en av Saturns minst 62 måner.
Leser man en del nylig utgitte artikler, for eksempel i Aftenposten eller Science Daily, skulle man tro at det ikke lenger fantes noe manglende eller mystisk masse i universet - mysteriet er jo oppklart!
- "Høyere temperaturer sammen med redusert nedbør i sørlige og østlige Europa gir tørrere klima. Til og med områder med økt årlig nedbør, kan oppleve tørrere vår og sommer grunnet mindre sesongregn kombinert med høyere temperaturer", forteller professor Lena Tallaksen i en artikkel på Lloyd’s tidligere i måneden.
