Solflekkene er mørkare enn områda rundt. Dette kjem av at det sterke magnetfeltet i flekkene hindrar energien frå solas indre frå å komma ut. Mysteriet er ikkje kvifor solflekkene er mørke men kvifor dei ikkje er heilt svarte. Ei gruppe forskarar ved Kungl. Vetenskapsakademien, Stockholms universitet og Universitet i Oslo har no funne dei boblande rørslene av gass som transporterer energien opp til overflata. Resultata vart publiserte 2.juni i det anerkjende tidsskriftet Science.
Aktuelle forskningssaker - Side 23
NASAs romfartøy Dawn er på veg mot asteroiden Vesta og tok 3. mai sitt første bilete av asteroiden. Frå ein avstand på 1.2 millionar km synest Vesta som ei stjerne blant mange. Dette biletet vil hjelpa til med å rekna ut dei finjusteringane som trengst når Dawn etter planen skal gå i bane rundt asteroiden 16. juli i år.
Solen, vår nærmeste, livgivende stjerne, er innhyllet i et slør av varm gass som kalles koronaen. På tross av årtiers studier, har det til nå vært et mysterium hvorfor dette sløret er så varmt. I en artikkel publisert i dag i det kjente tidsskriftet Science har forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med amerikanske forskere, oppdaget én av hovedkildene til denne varme gassen som omhyller solen. Forskerne har brukt nye observasjoner fra forskningssatellittene Solar Dynamics Observatory og Hinode. Artikkelen har vakt oppsikt i redaksjonen til Science, og den presenteres på tidsskriftets forside.
Farmasiprofessor Jo Klaveness har hundre patenter og er Norges ukronete patentkonge. Nå har han fått nesten ni millioner i investorstøtte for å kommersialisere et smakløst Omega-3-pulver. Les saken fra forskningsmagasinet Apollon
Økt smelting av isbreene og iskappene i Canada bidrar betydelig til et stigende havnivå viser en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature 20. april i år. “Bidraget er langt større enn tidligere antatt og må tas med i framtidige prognoser for globale havnivåendringer”, sier professor Jon Ove Hagen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Hans forskningsgruppe har samarbeidet med forskere fra Canada, USA og Nederland for å knytte sammen de beste dataene fra bakkemålinger, satellitter og klimamodeller.
Professor ved UiO har funnet oppskriften på hvordan du kan finne diamanter. Oppdagelsen hans gir en helt ny forståelse av Jordas indre.
For fem til ti millioner år siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. Nå er geologene usikre på om det fins olje i delelinjeområdet.
I mange afrikanske land har ikkje pasientane råd til å kjøpa den medisinen som legane føreskriv. I staden brukar dei tradisjonell plantemedisin. Eit EU-støtta forskingsprosjekt leidd av UiO-professor Berit Smestad Paulsen skal hjelpa desse landa til å kategorisera og testa ut denne folkemedisinen både kjemisk og klinisk.
– De virker dårligere, gir flere bivirkninger og er i verste fall forfalskninger. En ny undersøkelse viser at flere eldre pakistanere i Oslo som får utskrevet kopimedisiner er svært skeptiske til behandlingseffekten.
De første vitenskapelige resultatene fra ESAs forskningssatellitt Planck ble offentliggjort ved en pressekonferanse i Paris i dag. Disse første resultatene gjelder først og fremst de kaldeste objektene i universet, både i vår egen galakse og i universets fjerneste deler.
De første vitenskapelige resultatene fra Planck-satellitten presenteres ved en konferanse i Paris 10–14. januar. Blant høydepunktene er offentliggjøringen av en ny katalog over galaksehoper, der mange av de nyoppdagede objektene har meget interessante egenskaper. Disse resultatene demonstrerer også at forskerne som analyserer Planck-dataene klarer å skille mellom den opprinnelige kosmiske bakgrunnsstrålingen fra Big Bang og effekter som skyldes astronomiske forgrunnsobjekter som galaksehoper.
Det høver godt å innleie det nye året med gratulasjonar til professor Trond Helge Torsvik for å ha fått European Research Councils Advanced Investigator Grant til prosjektet “Beyond Plate Tectonics”.