Aktuelle forskningssaker - Side 5

Det svenske solteleskopet fyller 20 år. Solfysikere ved RoCS har vært aktive brukere av teleskopet siden den første solstrålen traff linsen i 2002.

Forskarane trudde dei hadde funne ein vaksine mot den alvorlege sjukdommen. Men grisane vart sjuke sjølv om dei hadde utvikla antistoff.

I 90 år har Farmasibygningen huset profesjonsstudiet i farmasi og farmasøytisk forskning ved UiO. Nå gjør forskerne seg klare til å flytte.

Forskarane lagar kunstige «gipsformer» for å henta ut kompliserte molekyl av biologiske prøvar.

Kreft begynner med små endringer i cellenes arvestoff. Nå er det mulig å måle disse endringene på et tidlig tidspunkt – før kreften oppstår.

Myr og permafrost lagrer enorme mengder karbon. Men inngrep og varmere klima gjør at drivhusgasser slipper ut. Ingen vet hvor mye. Det gjør klimamodellene usikre.

«Å eldes som et rent-a-wreck» er et utsagn som har utløst en heftig debatt om kvinnehelse. Mange lurer på hvorfor det forskes så lite på det?

Kvinner som har brukt legemiddel mot mentale lidingar tidlegare er rimeleg gode til sjølve å vurdera risikoen for seinskadar på foster og barn.

Forskere analyserer nå alle genene i tarm innholdet til tusenvis av mennesker. Målet er å oppdage tidlig fase av tarmkreft ved å se på bakteriefloraen i tarmen.

Stor interesse for årets Tømtesymposium. Denne gangen var hele fagkonferansen dedikert et viktig tema; kvikkleire.

Når nyfødde får legemiddel intravenøst må dei blandast. Farmasøytar forskar systematisk på kva kombinasjonar som er trygge å bruka.

Sjå dei nye nærbileta av sola frå Solar Orbiter. Bileta viser framdrifta til ESA/NASA-romfartøyet på reisa mot sola.

Professor Trond Vidar Hansen har jobbet sammen med K. Barry Sharpless, en av Nobelprisvinnerne. Han har blitt intervjuet på Abels tårn og i Titan.

Professorene Ingrid Glad og Arnold Frigessi skal lede et nytt Senter for fremragende forskning (SFF) Matematisk institutt er vertskap for det nye senteret som er et samarbeid med Institutt for Informatikk og Institutt for medisinske basalfag ved UiO, gruppen for maskinlæring ved UiT og Norsk regnesentral. 

Mange gravide lastar ned og brukar MinSafeStart, trass i at forskarane sjølve ikkje klarte å påvisa nokon effekt i ei tidleg undersøking.

– Ei av utfordringane med å koma til eit nytt land, er å venja seg til at helsevesenet ikkje fungerer på same måte som i heimlandet.

Noen maskiner er kulere enn andre. Dette er rett og slett en slitetapstester for tabletter.

Legemiddel kan bli utvikla raskare dersom forskarane finn ut korleis, ikkje berre at eit verkestoff verkar. Behovet for dyreforsøk vert òg mindre.

UiO-forskarar jaktar på dei gøymde galaksane frå det tidlege universet.

- Alle tre Kavliprisvinnerne har utviklet metoder for å se innsiden av forskjellige typer stjerner, sier Viggo Hansteen ved RoCS. Prisen ble delt ut i Oslo konserthus 6.september.

Torskeoppdrett var ei gryande næring ved starten av dette hundreåret. Så dukka det opp skjær i sjøen, ikkje minst i form av ein skummel bakterie.

Plansjer var et flittig brukt læremiddel i gamle dager. Denne ble brukt av studenter i farmakognosi.

Store hjernar tenkjer kanskje likt, men dei kvittar seg med avfallsstoff i ulikt tempo. Ny kunnskap kan gje persontilpassa dosering av legemiddel.

Då forskarane skulle gjenta eit fire år gammalt resultat med ny teknologi, fekk dei ikkje dei same resultata. No veit dei ikkje kva dei skal tru.

Vi veit meir om korleis mors medisinbruk kan påverka barnet som nyfødd enn når det veks til. Forskar har sett på langtidseffekt av smertestillande.