Disputas: Katrine Aspmo

Katrine Aspmo ved Kjemisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Speciation of atmospheric mercury in the Artic

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Ph.d. John Munthe, IVL Svenska Miljöinstitutet AB, Sverige
Ph.d. Henrik Skov, Danmarks Miljøundersøgelser, Afdeling for Atmosfærisk Miljø, Danmark
Professor Elsa Lundanes, Kjemisk institutt, UiO

Sammendrag

Fortynningsepisoder for kvikksølv i luft (eng atmospheric mecury depletion events, AMDEs) skjer om våren i Arktis etter at solen kommer tilbake etter mørketiden. I løpet av slike episoder minker konsentrasjonen av kvikksølv i luft som til slutt kan føre til en økt tilførsel av kvikksølv til arktiske økosystemer.

Målet for arbeidet har vært å sammenlikne og evaluere nåværende analysemetoder for måling av ulike kvikksølvforbindelser i luft, studere dynamiken til kvikksølv i luft, samt å øke forståelsen angående kvikksølvets kretsløp i den polare atmosfære om våren og sommeren. Arbeidet bygger på resultater fra en rekke internasjonale feltkampanjer i Arktis både om våren og om sommeren. Forskjellige kvikksølvforbindelser er målt og studert i ulike deler av det arktiske miljøet. Evne til å utføre presise og nøyaktige målinger er vår basis for å kunne tolke måleresultater og således øke forståelsen for kvikksølvs kompliserte dynamikk. Arbeidet har bidratt med ny og viktig informasjon om kvikksølvets kretsløp i Arktis. Kvikksølvets skjebne etter avsetting er viet ekstra oppmerksomhet. Det er vist at en stor andel av avsatt kvikksølv avgis fra overflaten av snø og is til atmosfæren kort tid etter fortynningsepisoder. Kvikksølv dypere ned i snølagene endres ikke, hvilket betyr at polare lokaliteter med relativt mye snø kan få tilført mer kvikksølv enn lokaliteter med lite snø. Videre er det vist at kvikksølv ikke samles opp i eller på sjøis slik at alt kvikksølv som avsettes avgis fra sjøis fordi sjøis har høyere temperatur enn snøen og isbre-isen på land.

Kvikksølv er en miljøgift av global betydning som den senere tid har fått mye oppmerksomhet på grunn av sin særegne oppførsel i miljøet. På grunn av sin flyktighet og reaksjonstreghet finnes kvikksølv i polare strøk langt fra utslippskildene. Kvikksølv har evne til å danne metylkvikksølv, og nivåene øker oppover særlig i marine økosystemer. Tilgjengeligheten av kvikksølv for planter og dyr øker i polområdene etter at solen vender tilbake etter vinteren.

Arbeidet er utført ved Norsk institutt for luftforskning og med tilknyting til Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Ingse Noremsaune.

Publisert 29. mars 2012 15:18 - Sist endret 13. apr. 2012 10:13