Bedømmelseskomité
Professor Henning Rodhe, Meteorologiska institutionen, Stockholms Universitet
Dr. Leonor Tarrason, Air pollution Section, Norwegian Meteorological Institute
Professor Jon Egill Kristjansson, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hovedfokus i min avhandling er matematiske beregninger av svovel i atmosfæren. 7 svovelgasser er inkludert i OsloCTM2, en numerisk atmosfærekjemimodell utviklet ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Denne modellen brukes til å beregne og studere utslipp, transport, omsetning og tap av sporgasser på global skala i atmosfæren. De viktigste prosessene i svovelsyklen er utslipp av SO2 (svoveldioksid) og oksidasjon til sulfat (H2SO4, som partikler). En ny interaktivt kjemisk metode beregner oksidasjon og kjemisk omdanning av svovelkomponentene på en mer nøyaktig måte.
Utslippene av svovel i Europa er redusert med 70% de siste 20 år pga internasjonale avtaler og forbedret renseteknologi. I en artikkel i Tellus har vi studert denne nedgangen i utslipp og konsentrasjoner. Resultater fra de matematiske beregningene er sammenlignet med bakkemålinger. Modellkjøringer med utslippsberegninger fra EMEP gir best sammenligning med observasjoner, vi konkluderer derfor at EMEP-utslipp er mest korrekte.
I stratosfæren (15-50 km) er det et lag med høy konsentrasjon av sulfatpartikler ("Junge-laget"). Opphavet til disse partiklene er omdiskutert (vulkaner, OCS, menneskeskapt). Vi har gjort en studie publisert i Tellus hvor vi konkluderer med at dette er forårsaket av menneskeskapte utslipp av SO2. Disse sulfatpartiklene har en liten avkjølende effekt på 0.05 W/m2.
Ny datateknologi gjør at vi får stadig kraftigere og raskere datamaskiner. Dette gjør at de matematiske modellene vi bruker i våre beregninger kan ha mer detaljert og finere romlig oppløsning, dvs. finere "gridnett". Vi har gjort en studie hvor vi undersøker hvordan stadig finere oppløsning påvirker modellresultatene. For klimaberegninger er det tilstrekkelig med 3°×3° horisontal oppløsning, For beregninger av bakkekonsentrasjoner av sporgasser er det ønskelig med 1°×1° oppløsning, men dette krever samtidig mye regnekraft.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Nils Roar Sælthun.