Disputas: Anette Lauen Borg

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Forsker Andris Vaivads, Swedish Institute of Space Physics
Forsker Stein Håland, Max-Planck Institute Munich
Professor Eli Olaug Hole, Universitetet i Oslo

Sammendrag

På nattsiden blir Jordens magnetfelt strukket ut som en strikk av solvinden som er en evig strøm av partikler fra Sola. Hvis magnetfeltet strekkes for mye, kan deler av feltet smelte sammen slik at «strikken» ryker og den ytterste delen av feltet kuttes av. Partikler som blir trukket inn i sammensmeltingen aksellereres og sendes mot Jordas atmosfære, hvor de kan produsere nordlys hvis de holder høy nok hastighet. Den magnetiske sammensmeltingen kan også sette i gang større prosesser i magnetfeltet, som fører til en periode på noen timer med nordlys, forstyrrelser i atmosfæren og endringer i magnetfeltets styrke nær Jorda.

Det er en utbredt oppfatning blant romforskere om at sammensmelting av Jordens magnetfelt på nattsiden kan fungere som en motor som produserer kraftig nordlys og store forstyrrelser i magnetfeltet. Doktoravhandlingen utført ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, er basert på data fra de fire Cluster-satellittene som har gått i bane rundt Jorda siden de ble sendt opp av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i 2000. Ved hjelp disse satellittene er det gjort direkte observasjoner av det ørlille sammensmeltingsområdet, slik at kunnskapen om hvorfor sammensmeltingen oppstår og hvilke konsekvenser den får er blitt utvidet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Heidi Bruvoll.