Disputas: Graziella Devoli

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Dr C. J. van Westen, Department of Earth Systems Analysis, International Institute for Geo-Information Science and Earth Observation, Enschede, The Netherlands
Dr Jan Ketil Rød, Department of Geography, The Norwegian University of Science and Technology
Professor Per Aagaard, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Nils Roar Sælthun

Veileder:  Kaare Høeg, Farrokh Nadim

Sammendrag

I utviklingsland er ikke alltid befolkning, forskningsmiljø og styresmakter oppmerksomme på farene skred utgjør for samfunnet. Gjentakende politiske og økonomiske kriser fører til at kartlegging av skredutsatte områder settes til side.

Forskningen utført av Graziella Devoli bygger opp under og forbedrer den svært elementære kunnskapen som finnes om skred i Nicaragua og Sentral-Amerika. I perioden 1998 til 2005 tok katastrofale skred flere tusen liv, ødela dyrket jord og beitemarker, og førte til større ødeleggelser på infrastruktur i disse områdene.

På bakgrunn av forskningen foreslås det tilpassede måter for innhenting, organisering og analysering av skreddata, for å skaffe det nasjonale forskningsmiljøet grunnleggende informasjon, metoder og verktøy for langsiktig skredfarevurdering, kriseledelse, reguleringsplaner og opprettelse av varslingssystemer.

Ett av målene i studiet har vært å få på plass metoder som kan brukes av andre utviklingsland. Verdifull informasjon om skred har blitt innhentet fra svært mange forskjellige kilder, blant annet skredoversiktskart, tekniske rapporter og aviser. Studiet kombinerer metode og innfallsmetode, for å kunne tilpasses store nasjonale eller mindre lokale tiltak. Gjennom forskningen er det samlet inn informasjon fra rundt 17 000 skred som har gått i fjell og vulkansk terreng, i perioden 1570 til 2003.

For første gang er det nå tilgjengelig informasjon og karakteristikker av jordskred i Nicaragua, som forteller når og hvor det gikk, hvordan skredet beveget seg, hva som utløste det, hvor mange som omkom og hvor mye infrastruktur som ble ødelagt.

Det som oftest utløser jordskred er lengre perioder med regn, ofte i sammenheng med sykloner, og jordskjelv eller vulkansk aktivitet. For å kunne lage en database på jordskred, har skredene blitt kategorisert etter hvor omfattende de har vært i størrelse, og hvor langt de har bevegd seg. Vulkanutbruddet i Casita i 1998, som drepte 2500 mennesker også har blitt analysert i detalj.

Resultatene fra forskningen har allerede blitt tatt i bruk av forskningsmiljøet, lokale og nasjonale myndigheter og av hjelpeorganisasjonene som jobber på utviklingsprosjekter i Nicaragua.

Forskningen ble utført på International Centre for Geohazards, og på Institutt for geofag på Universitetet i Oslo, i samarbeid med the Instituto Nicaragüense de Estudios Territoriales (INETER) i Nicaragua.

Forsvaret av oppgaven (disputas) vil omhandle a) metodene som er brukt ved innsamling av historiske data og opprettelsen av den digitale databasen; b) kvaliteten på kildene og dataene som er brukt; c) begrensninger knyttet til mangelen på historisk informasjon og tekniske rapporter i utviklingsland, lite konkrete og tallfestede målinger av tidligere skred, og data rundt tidligere skreds utløpsdistanse i vulkanske områder; d) metodebruk, verktøy og modeller som kan brukes for å bedre forstå skred ved vulkanutbrudd, og å kunne forutse skredenes oppførsel og utløpsdistanse.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Anne Innes.