Disputas: Erik Fooladi

Prøveforelesning

Bedømmelseskomité

Associate Professor Ola Wendt, Organisk kjemi, Lunds universitet, Sverige
Førsteamanuensis Vidar Remi Jensen, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
Professor Lise-Lotte Gundersen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Rolf Vogt

Veileder:  Mats Tilset

Sammendrag

Dei siste tiåra har katalysatorar (stoff som kan auke hastigheita på kjemiske reaksjonar) fått aukande plass der kjemiske prosessar går inn. Argument for å nytte desse er meir effektive prosessar og mindre biprodukt, og difor mindre kjemisk avfall. For å skreddarsy ein katalysator til ei gjeven oppgåve treng ein inngåande kunnskap om korleis ho fungerar. Erik Fooladi har i sitt arbeid «Group 9 Half-Sandwich Compounds – Synthesis, Structure and Reactivity» til graden Dr. Scient. ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo studert ei gruppe kjemiske sambindingar der metalla kobolt, rhodium og iridium går inn. Målet har vore å undersøke om desse kan fungere som katalysatorar i å danne karbon-karbon bindingar. Får ein til å danne slike bindingar på kontrollert vis, kan ein bygge organiske molekyl, som igjen mellom anna kan utnyttast i produksjon av plastmaterial, kjemikal og medisinar. Fooladi har gjennom arbeidet sitt syntetisert (laga) ei ny klasse potensielle katalysatorar, studert deira struktur, og undersøkt korleis dei reagerar under ulike tilhøve. Resultata frå reaksjonsstudia delar seg i to hovudfunn: I første del kjem det fram at liknande sambindingar reagerer ulikt avhengig av metallet dei er basert på. Sambindingar der metallet rhodium går inn fører i hovudsak til at karbon-karbon bindingar vert danna, medan ein for tilsvarande iridiumsambindingar ser at karbon-hydrogen bindingar vert brotne. I motsetnad til mange konvensjonelle løysemiddel er CO2 ikkje giftig, og andre del av studien har fokusert på å nytte CO2 ved høgt trykk som løysemiddel. Her vart ein katalysator nytta til å binde saman to og to etenmolekyl for å danne buten, noko som er relevant i produksjon av hydrokarbon og plastmaterial. Resultata viste at reaksjonen er lite effektiv både i konvensjonelle løysemiddel og CO2. Det vart difor gjort studiar i gassfase (utan løysemiddel) og i tillegg kvantekjemiske berekningar, og desse viste at den låge effektiviteten skuldast ein konkurrerande sidereaksjon som raskt avsporar den aktuelle prosessen. Desse resultata gir samla sett ny grunnleggande kunnskap som ein i kjemisk forsking kan bygge vidare på i arbeidet med betre å forstå, og såleis skreddarsy katalysatorar til ulike prosessar. Erik Fooladi arbeidar no ved Høgskulen i Volda.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Raul Boris Briceno.